Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

tirsdag 13. januar 2009

Jeg gikk en tur på...

Vi er ferdige med dagens siste vandring. En utfordring for oss begge på det føret vi har nå. Det er jevnt over ganske glatt og mange steder også litt sporete. Ho sier jeg er blitt mye flinkere til å gå rolig, men så har nok også nanden blitt flinkere til å gå på glatta. På flata fungerer det greit med brodder, men i bakkene må en passe godt på hvor en trår, for der er det farlig glatt mange steder og ingen ting biter når det i tillegg er så bratt og sporete.

Tablettkuren min er vel overstått og hevelsene er helt borte. Det er bare en liten fortykning i huden på grunn av såret og jeg er frisk og rask. Nanden lurer på om ho også skal spise Hills' for å få litt mer energi :)

Nå skal vi visst få en ny dose urolig vær. Nanden liker det ikke noe særlig. Det blir så vanskelig å orientere seg ved hjelp av hørsel. Om et par dager er det visst tid for en ny dagstur til Notdodden. Studieåret er visst godt i gang sier nanden, men det har jeg egentlig ikke merka så mye til enda.

Da skal jeg bysse lalle for i kveld, for en skal jo være uthvilt og klar til dyst når nanden vil ut å stabbe en gang uti grålysninga.

Luftig nattakos fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)