Nanden vrir hjernecella si så det knaker i hjernebarken, men det hjelper visst lite. De andre hjernecellene er der bare for å observere at den en stakkars sliteren står på stedet hvil og truer med totalt sammenbrudd. Nanden er frustrert og ser ingen ende på rådgivningsteorien. Gode råd er med andre ord dyre, og tidspresset er i ferd med å få henne til å gi opp. Ho har fått utsatt reisa, så vi stikker av gårde ved tidlig morgengry, men det hjelper så lite når ho står så bom fast som nå.
Heldigvis husker ho fortsatt at jeg er her også, og strengt tatt steller ho mye penere med meg enn med seg sjøl for tida. Jeg får til og med maten min når jeg skal. Hadde det ikke vært for at jeg må ut av og til, hadde ho ikke fått lufta den stakkars kokte hjernecella si en gang.
Jeg aner ikke hva godt jeg skal gjøre for henne, men skjønner jo at ho sliter. Prøver med en trøstende labb og en forsiktig, fuktig snute innimellom. Da trekker ho i alle fall litt på smilebåndet. Krysser labber for at ho kommer ut av dette med begge beina på bakken og vettet i behold.
Bekymringsfull hilsen fra Ariell
Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar