Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

mandag 7. juli 2008

Bytur og ting som ikke har noen ende

Vi reiste aleine til byen i dag og det var en utfordring. Nå holder de på med å grave opp hele Kongsberg og vi måtte gruble litt på alternative veier for å komme til dyreklinikken. Derfor gikk vi bli-kjent-tur med en gang vi kom ned. Nanden sier at det eneste logiske med veier er at de begynner et sted og slutter et sted og at de gjerne ender i, krysser eller møter andre veier. Med dette som utgangspunkt og jernbanelinja som stadig tilbakevendende hjelp for orienteringen, fant vi da greit fram, men det var ikke helt enkelt med disse smale veiene uten noen ordentlig gangvei og med sperringer og kjegler i hopetall.

Nanden har holdt på med intens vask av ørene mine de siste ukene. Det er noe ordentlig klineri og ekkelt, men samtidig litt godt. Ho sier at det er blitt bedre, men har vært i tvil om det er helt bra. Egentlig er ikke ørene mine særlig plagsomme, men det blir visst ikke slutt på daglig ørestell med det første. Da jeg var på kontroll i hos veterinæren fikk jeg med øredråper som jeg skal ha to ganger om dagen i to uker. Nanden håper at det ikke blir for varmt disse ukene for jeg får ikke lov til å bade og så sier ho at varmen kan gjøre ørene enda verre.

Sukk. Nok en kjedelig sommer :-(

Hilsen oppgitt labbetusse

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar