Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

onsdag 24. august 2011

Månedens favoritt - Turproviant fra K9 Natural

Bilde: Reiseklar Apollo med to 500 g pakninger K9 Natural Lamb.

Nanden har lenge vært litt usikker på om ho tørr bli glad i disse produktene fordi det en stund så ut til at Dyrekilden som selger dem ville fjerne dem fra sitt sortiment. Nå har de heldigvis heller valgt å satse på K9 natural ved å utvide sitt utvalg av dette fôret.


Den eldste av oss har fungert veldig godt på dette fôret i perioder der nanden har vært tvilrådig med hensyn til fôrvalg for en vanskelig hundekropp med spesielle behov. Saken er bare den at det ikke kan regnes som økonomisk forsvarlig å fullfôre store hunder på dette fôret over tid. Riktignok er det blitt noe rimeligere å fôre med nå som fire kilos pakningene er tilgjengelige, men det koster stadig en liten formue.


Gamla sjøl får fortsatt K9 Natural som del av sin daglige fôrrasjon og digger det rått. Sjøl for en altetende labrador er vanlig tørrfôr for vann og brød å regne i sammenlikning med disse herremåltidene. Ungdommen må imidlertid nøye seg med denne fortreffelige festmaten som turmat, en kjærkommen avveksling fra kjøttmaten som ellers serveres. Nå er ikke de frosne pølsene særlig anvendelig å ta med på turer ut over ett par dager, og dessuten veier jo tørrmat mye mindre. Overgangen fra kjøttbasert mat til kornbasert tørrfôr kan også være litt tøff for magen og det er lite ønskelig å fôre på tørrfôr i lengre perioder med mye reising. Med K9 Natural er problemet løst. Vi slipper styret med tilvenning ved fôrskifte, det er lett å ta med og forbruket av fôr er relativt sparsomt da de frysetørka bitene av kverna rått kjøtt og grønnsaker virkelig bidrar med næring i konsentrert form.


Fôringstabellen som er oppgitt på pakningen er beregna for hunder som i tillegg får rå, kjøttfulle bein daglig, så en må øke litt på dagsrasjonen av K9 Natural dersom en benytter dette som eneste fôr. Det blir likevel ikke store mengder mat å snakke om, men nå skal det ikke mye ekstra til før det merkes godt i lommeboka.


Til tross for den stive prisen vil nok K9 Natural være å finne her i gården i lang tid framover. Fôret er lett både å transportere og håndtere i det daglige. Dessuten smaker det fortreffelig. Og sist men ikke minst. Det fungerer veldig godt for oss begge.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar