Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

torsdag 19. mars 2009

Månedens favoritt - Everlasting godbitballer


Det finnes jo så mange slags kåringer, rankinglister, tester og liknende, og her kommer min egen lille månedlige begivenhet. Månedens favoritt er rett og slett min min egen uhøytidelige kåring av noe jeg setter stor pris på. Jeg har styrket testpanelet ved at nanden også får et ord med i laget.

Det er ikke et helt enkelt valg sånn i starten. Det finnes mye som har betydning i hverdagen for både meg og nanden min.
Denne månedens favoritt må nok likevel bli everlasting-produktene. Jeg bærer stadig like håpefullt rundt på disse godbitballene og er den heldige eier av to stykker; en stor Treatball og en Bentoball av middels størrelse. Innimellom fylles de med godsaker som jeg kan plukke ut igjen. Det finnes også eget godbittilbehør til ballene som trykkes fast og tar laaang tid å spise av igjen.

Min mening:
Disse er jo kjempestas for et matvrak som meg når jeg får dem velfylt. I starten var det litt vanskelig å finne en god teknikk på hvordan jeg skal få godsakene ut igjen. Nå går det greit, men jeg har litt å holde på med for en stund. Det lille minuset er at det jo alltid er like leit når det ikke er mer godis å gnage ut.

Nandens tanker:
Til tross for sin høye pris er everlasting-ballene virkelig verdt pengene. De bråker ikke, skader ikke
tenner og er umulig å ødelegge, sjøl for en garva gnager av en hund. Dessuten forårsaker de ikke det samme stresset som mange andre aktivitetsremedier, da de ikke bygger på prinsippet om at godbitene triller ut ved bevegelse. Her er det rett og slett real gnaging og tungetrim som skal til. Aktiviteter som helt naturlig foregår stille og rolig på ett sted. Ingen jakting på baller og godbiter som triller i alle retninger, eller frustrasjoner over innhold som ikke lar seg lure ut. Markus Mûhle-fôret passer godt sammen med disse produktene da bitene er av variabel størrelse og ikke sveller. Everlasting-produktene er trygge i bruk og godt tidsfordriv for den aktive og matgale vofs som aldri får nok av verken mat eller aktivitet. Såkalte treats, tyggeprodukter som trykkes fast i ballen, er skikkelig tidsfordriv, men er nokså kostbare. De finnes i tre størrelser beregnet på de ulike ballstørrelsene og de store er rådyre. Dessuten skal en jo ta hensyn til va hunden tåler av ymse tyggeprodukter.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar