Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

onsdag 30. juni 2010

Månedens favoritt - Black Line



Black Line er en serie stelleredskaper som blant annet består av sakser,kammer, karder, raker og flokekutter av grei kvalitet.

Vi har en Black Line underullsrake med nokså tette roterende tinder. Raka blir brukt mye fordi den er veldig snill mot hud og pels, samtidig som den tar en god del løs underull. Nanden har slitt med å finne ei god underullsrake fordi de ofte er for grove til den fine ulla mi, men denne gjør virkelig susen. Den var opprinnelig et nokså tilfeldig kjøp fra en nettbutikk for å komme over minstekjøpsbeløpet, men det var slett ingen dum investering. En rimelig rake som både er skånsom og gjør god nytte for seg.

Black Lines flokedeler, eller tyggiskutter som nanden gjerne kaller den, er også et praktisk redskap. Den brukes ikke ofte på meg, og er egentlig innkjøpt med tanke på de tovete pelsene som av og til er innom hos oss. Den er uunnværlig når tyggegummiklysene har festa seg godt i pelsen min. Med unntak av stuss av poter og hale, er ikke nanden fan av klipping av labradorpels om det ikke er av reint medisinske grunner, og klineriet skal sitte helt inn til skinnet eller være helt uråd å få ut om saks i nødfall kan brukes. Heldigvis skjer det ikke så ofte at pelsen min grises til av slike ekstremt seige saker, men når det først skjer er flokedeleren god å ha. Det er en tålmodighetsprøve, men flokedeler i kombinasjon med kam har mer enn en gang redda meg fra å bli skamklipt.

Zoosypply har et godt utvalg BlackLine-produkter.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar