Fra stjernegutt til stjernegris

I kveld har vi firbeinte vært opptatt med intens tyggevirksomhet. Det er alltid like stas å få noe godt å gnafse på, men nanden var ikke fullt så fornøyd med resultatet. Noen typer tyggebein blir lett litt klissete og etterlater seg lett nokså tydelige spor.

Nanden mener likevel at det ikke bare er beinet sin skyld, men like mye en viss herremann med mine tyggeteknikker og behov for å drasse ting med meg. Det er vel dermed unødvendig å nevne at det ikke så særlig pent ut etter Apolloen. Det så ut som han hadde spist med hele seg, så nanden måtte til med såpe og vann på to madrasser. Ho måtte også vaske golv både i stua og på arbeidsrommet, der grisegutten i et uoppmerksomt øyeblikk og behov for nandens nærhet hadde lagt seg til for videre inntak av klineriet.

Nå er det natta for oss alle. Nanden har satt vekk kluten og vaskebøtta, og vi firbeinte er småslitne etter en lang og god tyggeøkt.

Mindre grisete hilsen fra Ariell

Trasig tirsdag

Dagen i dag begynte med at nanden forsov seg nokså grundig, noe som resulterte i at lufting, firbeint frokost og tobeint påkledning blei unnagjort på fem minutter. Ariell blei satt til å passe huset. Jeg fikk et par timers kjøretur før vi krabba ut av bilen og labba inn et sted der det var liten tvil om at mange firbeinte hadde vært innom før meg. Etter å ha vist nanden ledig stol og litt venting, dilta vi videre innover i lokalet der jeg måtte avfinne meg med en tur på vekta, men nå har jeg jo ikke stort å skamme meg over. Jeg har ikke tidligere framstått som noen stor gutt med i overkant mye labradorformer, men nanden var mildt sagt overraska over at jeg har gått ned hele tre kilo sida utlevering i april.

Etter noe som vel må kunne anses som en litt vel kjapp helsesjekk fikk jeg mine vaksiner. Nanden hadde en formening om at kennelhostevaksine skulle være tilstrekkelig denne gangen, og fikk dermed enda en overraskelse da både sprøyte og nesedråper blei satt.

Veterinøsa gjorde et forsøk på å avblåste siste døgns bekymringer over underlig øregrums etter å ha iaktatt alle synlige deler av høreredskapen min. Lettelsen gikk over i en smule harme da nanden ikke lenge etter gjorde en ny oppdagelse. Vi reiste videre trygg forvissning om at mine ører skulle være friske og hele, men så prøvde jeg å snike meg til litt forsiktig gnikking av øret mot nandens buksebein. Ho var ikke særlig fornøyd da ho fant mer grums og etterhvert noen tørre skorper ved nedre kant av ørekanalåpningen. Nå er det heldigvis ikke noen stor og alvorlig skade, men ører er nå en gang ører.

At jeg kunne finne på å klø på meg et sår kom ikke som noen overraskelse, og sida jeg både er litt pysete, har litt ømfintlig hud og heller ikke er spesielt glad i ørestell, valgte nanden å la en som bør kunne sitt fag se på det. En undersøkelse som tydeligvis ikke var mye verdt.

Litt mild, forsiktig rens for å fjerne de mest irriterende blodkladdene har gjort underverker. Likevel er nanden av den oppfatning at veterinæren burde være så vennlig å gjøre oppmerksom på denne lille skaden når ho nå hadde fått beskjed om å ta ørene mine i grundigere øyesyn.

Dagen har ellers vært brukt til et aldeles unyttig sjukehusbesøk med nandens vrange skrott. Langt mer matnyttig var turen innom en dyrebutikk der nanden kjøpte en julegave, en sekk med tørrfôr og en stor pakke tyggepinner. Etter det rulla vi den lange veien hjem, da det ikke var særlig stemning for noe mer trasking på kjøpesenter.

Det er ikke få butikker jeg og nanden har tassa innom de siste ukene, så det var godt å kunne komme hjem i god tid før midnatt. Dyrebutikker er forresten veldig spennende, men den slags krever helt klart sin mann, for det lukter så uimotståelig godt, og godsakene ligger lett tilgjengelig. Nanden mener jeg greier holde meg ganske bra i skinnet, men følger nok litt ekstra godt med når vi er på slike steder med massevis av fristelser i snutehøyde.

Julehandelhilsen fra Apollo

Adventstid og halv novemberuke

Bilde: Adventstjerne, englekrans og en førjulstemt lyslugg av en labrador.

Nanden har kommet seg gjennom første søndag i advent med turngruppas tradisjonelle førjulsfest, og julegrantenning som like gjerne kunne blitt julegrantemming om uværet hadde kommet noen timer tidligere. Riktignok skal det ha vært en veldig våt og kald foreteelse, men det blåste heldigvis ikke nordavind fra alle kanter akkurat da grana blei tent. De frammøtte representanter for bygdefolket strakk armene sine så godt de kunne for å få ringen til å rekke rundt hele det lysende treet. Det verste vindværet tok til i etterkant, så en får håpe grana ikke legger seg langflat i blæsten.

Vår tobeinte har gravd fram det mest nødvendige til den første adventskosen, men mildværet og snømangelen gjør det vanskelig å forstå at november snart er forbi og at sjølveste julemåneden står for døra. Julegavene er ho godt i rute med, men ellers har ho ikke tenkt å anstrenge seg hardt med juleforberedelsene i år heller. Kroppen setter visse begrensninger og jula kommer dessuten langt ned på prioriteringslista i disse flyttetider.

Foruten tunsprell og tasseturer i skogen der det blåser så øra stritta i alle retninger, har helga vært brukt til de vanlige ritualer som pedikyr og pelsfjerning. Nanden bærer seg over halen til Ariell og sier det ser ut som halespissen er avtygd. Visst kan jeg være rampete, men det er aldeles ikke jeg som har spist på haletippen hennes. Ariell passer dessuten godt på halen sin fordi ho helst vil ha den for seg sjøl. Ikke mange som får komme nær den nei men ho godtar at nanden holder litt i den for å klippe vekk de verste tjafsene. Saksa befinner seg nok ikke langt unna nå, for slik en frynsete hale vil ikke nanden være bekjent av å ha på noen av sine staselige firbeinte :)

Adventshilsen fra Apollo

Prærien har fått teppe på

Bilde: En storøra frøken har kveila seg godt sammen i go'stolen. "Absolutely stressless."
_______________________________________________


Vi har fått litt snø som nå er blitt liggende et døgn, men det er mildt der ute, så den er ganske våt og truer med å forsvinne om det ikke blir litt kaldere. Inntil videre ligger det i alle fall et lett, hvitt teppe over prærien, noe vi setter stor pris på alle tre. Nanden håper vi får en passe kald og snørik vinter som det går an å være ute i uten at en fryser av seg labber og det som verre er. Vi har i alle fall fått benytte denne dagen til å ta kropp og sanser i bruk der ute i alt det hvite.

I går kveld besøkte vi kråkeslottet. Nandemodern passer vesle nurket, men nå er det jo tid for julebord, og dermed meldte det seg et behov for hundepassvikar for noen timer en sein fredagskveld. Nanden var sjølsagt ikke vond å be. Dessuten går vi storlabbene godt over ens med frøkna. Jeg fungerer best som pute, mens Apollo er en fin leikekamerat. Nanden tok henne med ut innimellom så ho kunne gjøre sine nødvendige ærend. Heldigvis er det ikke kaldt, og frøkna fikk utforske snøen litt. Det kalde, rare som gjør bakken helt hvit er jo helt nytt for henne, så det måtte luktes og smakes på, og jammen lot den seg ikke grave i også.

Etter noen runder med aktivisering, mat, små lufteturer og hvile, klumpa vi to labbisene oss sammen i biaen, mens den lille la seg godt til rette på nandefanget der ho kosa seg heller verre. Ho er så herlig der ho ligger og knirker fram go'lydene sine.

Snøfrisk hilsen fra Ariell

Borte, hjemme, borte...

Bilde 1: Apollo på skogstur. "Hvilke vei skal vi ta her da mon tro?"


Bilde 2: Skiltet ved døra inn til hundebadet ved Hurdal syn- og mestringssenter. Skrift og symbol i relieff og god kontrast med hvitt på svart bakgrunn. Øverst vises en dusj det kommer vannstråler ut av. Rett under står en hund. Under symbolet finnes påskriften "HUNDEBAD" med store relieffbokstaver. Nederst fra venstre hjørnet finnes samme tekst i punktskrift.


Bilde 3: Apollo sitter klar for et bad, og en god bunke reine håndklær ligger klar på bordet.

To uker i Hurdals skoger er tilbakelagt. For nanden har de vært særdeles strevsomme og krevende, så ho er tydelig sliten. For min del har det vært relativt rolig, men mange fine løsturer og en del sosial omgang med andre firbeinte har jeg fått. Fredag fikk jeg også oppholdets andre omgang i hundedusjen etter at jeg hadde begått en bedriten rulletur som min tobeinte ikke satte særlig stor pris på. Nanden er sikker på at lukta var merkbar på kilometers avstand, for den reiv godt sjøl i en ekstremt sløv nese.

Store deler av helga blei tilbrakt under et bord i en møtesal der jeg til tider måtte forsvare liggeplassen min, da enkelte tydeligvis misunte meg teppet mitt. Jeg kom også i skade for å overhøre nanden snakke med noen om damenes fortreffelige egenskaper. Jeg måtte dermed forsøke å motbevise deres konklusjon om at vi gutta har semre hjernekapasitet enn tispene. Blant annet gjorde jeg iherdige forsøk på ikke å vekke de slitsomme fuglemasinstalasjonene det finnes så altfor mange av rundt senteret. Noen av dem har jeg nemlig lært meg å lure, men enkelte nytter det ikke liste seg forbi på litt god avstand engang.

Vi er begge fornøyde med å være hjemme igjen, men hjemmekosen varte bare en dag før vi la turen nedover dalen igjen. Bare en dagstur denne gangen, men ikke mindre slitsom av den grunn. Nå har vi hjemmedag igjen før morgendagens dagstur. Nanden skal til nye undersøkelser av den vanskelige kroppen sin, men vi er heldige og skal kjøre privatbil, så komforten blir langt bedre for både to- og firbeinte. Hvis ikke kroppen svikter nanden fullstendig er det meningen å få unnagjort noe julehandel også.

I morges gjorde vi en stor oppdagelse. i løpet av natta hadde det lagt seg et tynt lag snø på bakken. Nå er det nesten helt borte igjen, men det kommer nok mer snart. Her i gården håper vi i alle fall det, for den ekle barfrosten er ikke særlig labbevennlig. Nå om dagen blir det noen runder smøring og sokking som forebyggende tiltak mot såre poter.

Hjemmekoshilsen fra Apollo

Nanden går fra vettet

Bilde 1: Portrett av Apollo.


Bilde 2: Apollo hviler. "Krevende å være nandens reisefølge, så her får man slappe av når muligheten byr seg."

Vi har vært her i Hurdal en drøy uke nå. Jeg synes det er helt greit, og får jo være med nanden over alt med unntak av restauranten. Ja, og så bassenget da sjølsagt, men der setter ikke min tobeinte sine bein heller. Hundebadet har vi imidlertid avlagt et fuktig besøk, og jeg får masse skryt for at jeg ser så velstelt ut.

Nanden har konkludert med at det er mer utfordrende å være her som kursdeltaker enn som praktikant og undres på om ho burde reise hjem nå mens ho fortsatt har noen spor av vett i behold. Dessuten er dette definitivt ikke stedet for folk med antydning til tynnslitte nerver eller befinner seg i andre krevende prosesser, for her er det visst en betydelig risiko for at en er på randen av nervøst sammenbrudd innen en tar fatt på hjemturen.

Oppholdet begynte med at vi fant en assistent liggende hjelpeløs i en trapp og nanden veit ikke annet enn at vedkommende fortsatt er innlagt på sjukehus. Så har vi vært både tilskuere til og offere for flere hendelser med løse, firbeinte villstyringer og bikkjemøkk rundt senteret. Sjølsagt er det ikke de firbeintes skyld, og nanden er oppgitt over lite hensynsfulle førerhundbrukere som er så brysomme for senterets øvrige gjester at folk ønsker alle førerhunder de treffer på dit pepper'n gror.

På toppen av det hele kom helgas opptrapping av smertestillende, godt krydra av samværet med en mildt sagt broket forsamling kursdeltakere. Ikke rart nanden lurer på om ho slipper herfra med noe vett i behold.

I kveld foregikk lufteturen sammen med min lyse labradorvenninne og hennes tobeinte. Det gikk som vanlig uproblematisk for seg helt til jeg fant noe jeg gjerne ville vise både to- og firbeinte. Vel, den firbeinte var ikke spesielt imponert, så jeg forsøkte meg hos nanden i stedet. Ho var ikke overbegeistra, forsøkte trekke seg litt unna og ville jeg skulle slippe. Jeg pleier ikke ha problemer med å adlyde slike ordre, men denne gangen var jeg oppsatt på å få avlevert tingesten jeg hadde plukka opp. Mus blei nevnt, noe som slett ikke hadde beroligende virkning på en nand med diverse leie erfaringer. Ho hadde en fornemmelse av at dette var for stort til å være noen vanlig mus, men flaggermus streifa tankene hennes. Det gjorde jo okke saken bedre, for min tobeinte har tidligere hatt ett par lite lystige møter med slike vesner, og misliker dem så inderlig at det ikke lar seg beskrive med ord.

Tullenand! Hvorfor i all verden skulle jeg fange henne en flaggermus? Trur det er for seint med noe forsøk på å bevare vettet der i knollen, for der finnes det tydeligvis ikke så mye som et bittelite snev av sunn fornuft.

Da nanden ikke var særlig mottakelig og ikke engang ville ta imot med bæsjeposen ho fant fram, foretok jeg heller avlevering til hennes luftefølge som også hadde utstyrt seg med pose. Vi gikk i flokk og følge innom resepsjonen for å avlevere den aldeles ufarlige hansken, og nanden rister stadig på hue over at det går an å være så utrolig lettskremt. Ikke helt bra å ha hanskeskrekk :) Slikt kan umulig være helt enkelt å hanskes med.

Sein onsdagshilsen fra Apollo

Månedens favoritt - Trixie sjampo/massasjebørste

Bilde 1-3: Sjampobørsten består av en rund, flat gummibørste med små åpninger som sjampoen kan renne ut gjennom, og en gummikopp som som kan fylles med sjampo.

________________________________________________________

Sjampobørsten er en gummibørste som likner litt på en sopp med flat hatt. Den består av to deler i fleksibelt gummimateriale. Børstedelen har gumminupper og fem bittesmå høl som sjampoen kan renne ut gjennom. Sjampobeholderen tjener også som håndtak og gjør børsten god å holde i. Man fyller enkelt beholderen med sjampo og trykker fast børsten, så er den klar til bruk.

Denne børsten er et godt alternativ til svamp ved sjamponering og kan brukes til både tynnet og utynnet sjampo. Erfaringsvis fungerer det best om sjampoen ikke er veldig tyktflytende. Sjampobørsten gir god fordeling av pleieprodukter for rengjøring slik at man kan bruke dem i mindre mengder, får sjampoen til å skumme godt og sikrer god reingjøring av hud og pels.

Til regelmessig pelsstell kan børsten også gjøre god nytte for seg til lett massasje og fjerning av løs pels. Den fungerer spesielt godt om den fylles med litt lunkent vann, gjerne tilsatt noen dråper av en mild og god balsam. Slik får man enkelt fuktet pelsen, noe som letter stellet, har en rensende effekt, pleier og styrker hud og hårlag, samt bidrar til å redusere pelsslitasje.

I tillegg til at børsten er god å holde og jobbe med for de tobeinte, er den også en sann nytelse forr oss firfotinger. Sjampo- og massasjebørsten er å finne i en del dyrebutikker, men kan også kjøpes hos Canis.

Putepartering

Bilde: Apollo i den rosa hundesenga som tidligere hadde funksjon som talende hundevekt. "Puta gjør denne senga gull verdt til tross for dens grelle utseende."

Den grelle, rosa plastsenga som engang har tjent som hundevekt er foreløpig blitt stående på arbeidsrommet til tross for at den både er stygg, stum og tar mye plass. Grunnen til at den har fått bli er nok at jeg av og til finner roen der når nanden aldri blir ferdig med PC-knotting og andre tidkrevende sysler. Etter at jeg og Ariell fikk stor biabâd på deling har jeg riktignok ikke vært noen flittig bruker av rosa plast, men puta som hører til den senga digger jeg og drasser den gjerne med meg rundt omkring da den er blitt min egen kosepute og sutteklut.

Dessverre varer ingenting evig og puta var blitt nokså medtatt etter å ha pådratt seg et nokså ferdigtygd hjørne. Min iherdige innsats medførte også at nanden fant igjen vattdotter i hele huset, noe som resulterte i at ho satte ned foten og mente at nå fikk være nok. Nå er jeg ikke like ram som gamlemor når det gjeller vattinntak og har mer glede av å rive ut vatten enn av å fortære den, men av hensyn til gamle damers noe sære spisevaner og tilhørende konsekvenser var vår tobeinte snar med å rydde opp etter min destruktive kosestund, før den lille sorte fikk snusen i at det hadde foregått noe som kune likne putekrig med tilløp til slagmarkliknende tendenser.

Min kjære kosepute er altså konfiskert og ligger nå ute i det bulkete blålakkerte, nettingburet sammen med bæsjepoer og annet rask. Jeg gjorde et forsøk på å finne en erstatning, men Ariell sa ganske tydelig i fra om at ho ville ha sine ører i fred for min intense tyggevirksomhet. Nanden tok meg derfor med en tur ut i kveldsmørten så jeg skulle få noe annet å gjøre enn å sette flere grå hår på gamlemor. Praktisk talt er det vel ikke grå hår ho får av meg, men mine vakre gullhår.

Nandens forsøk på å skremme vannet av meg, som om kveldsturen der ute i mørkets uhygge skulle gjøre putesavnet mindre. jeg fikk en kong med noe godsaker i som holdt meg opptatt en stund, men det er like fullt noe som mangler her. Jeg klager min nød, men blir ikke hørt, bare ignorert. Det er virkelig hardt å være labbegutt i kveld. At nanden kan finne på å ta fra meg puta mi på den måten er bare så ubeskrivelig grusomt.

Ulykkelig seinkveldshilsen fra Apollo