Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

tirsdag 31. august 2010

"... rapper rips fra nandens busk"

Da var det endelig tid for litt prærieliv igjen, og ripsen er blitt overmoden og vel så de, sida sist vi var her. Nanden mener det er på høy tid å plukke den, men hva er nå vitsen med å plukke bær når man ikke spiser dem? Jeg har alltid vært snill med prærieripsen, for den pleier være nokså sur og ikke veldig spiselig. Da jeg så at både nanden og nandefadern forsyne seg av de røde klasene, blei jeg sjølvsagt nysgjerrig og måtte prøve. Vi er alle enige om at årets rips er veldig god. Ja, faktisk så smakfull at nanden seriøst vurderer strakstiltak for å få den i hus, bare værgudene vil stå henne bi.

Jeg får nok ligge lavt med ripsplukkinga mi, for nanden er redd jeg skal overspise, og holder nøye oppsyn med mine affærer utomhus.


Ripsrappende hilsen fra Ariell

mandag 30. august 2010

Månedens favoritt - Hunter matskål


Jeg er trofast bruker av ett par metallskåler fra Hunter, og har hatt dem i noen måneder nå. I og med at jeg spiser lite og ofte, og heller ikke skvalper innpå store mengder vann av gangen har jeg fått halvliters skåler som dermed også er greie å ha med når vi er på reisefot, noe vi jo har vært til stadighet nå i august.

Hunterskålene er tunge, stødige, solide skåler i rustfritt stål, som i tillegg har en brei, fastsittende og holdbar gummikant. Foruten en god antiskliflate på undersida, går gummikanten også litt opp på yttersida så det ikke blir så mye rabalder om skåla skulle bevege seg litt og dunke borti noe.

Nanden mener også prisen er akseptabel. Ett par hundrelapper for et sett med to skåler er ingen upris, kvaliteten tatt i betraktning.

Nå har jeg jo ganske små skåler i forhold til min egen størrelse, og med min spiseteknikk skyves dem litt rundt, men noen vill dans blir det ikke. I kombinasjon med gummiunderlaget holder de seg imidlertid i ro. De litt større skålene har sjølsagt også mer tyngde og vil stå bedre for en stor hund.

En annen fordel med Hunterskålene er at innsida er helt glattpolert, noe som gjør skålene greie å holde reine, så nanden slipper å slite vettet av seg for å bli kvitt de seige, gjenstridige resten av fett og diverse.

Mange dyrebutikker som veklegger kvalitet selger Hunter-produkter.

søndag 22. august 2010

Returnert frokost

Vi ar hatt ei fin uke her nord. Masse fint vær og fine turer. For min del blir det en del dautid fordi nanden jo har en hel del å sysle med, men jeg har fått være mye ute. På noen av turene har vi vært flere hunder som har fått løpe løse og boltre oss i skogen.

I dag er det atter søndag. Været er blitt grått og forventningene om regn blir stadig sterkere. Nanden er værsjuk, og jeg har brukt formiddagen til å vrenge magesekken. Frokosten rakk ikke gjøre særlig mye nytte for seg, og er i sin helhet kommet opp igjen. Nanden mener det er mye mer enn dagens første måltid som er blitt returnert, men kan ikke forstå hvor alt det andre kommer fra og hvorfor det skulle ha slik hast med å komme ut igjen. Jeg har ikke hatt tilgang til annet enn mine egne nøye porsjonerte matrasjoner det siste døgnet, så ho er litt bekymra over denne særdeles udelikate starten på dagen. Jeg har ikke kasta opp noe mer de siste par timene, men så er det nok ikke mye mageinnhold igjen heller.

Det er små utsikter til noe vomfyll resten av denne dagen, og det hjelper visst ikke å klage. Jeg har forresten nettopp imponert stort med ett perfekt eksemplar av en hundelort, så i den enden er nå alt i sin skjønneste orden foreløpig.

Nei, her skjer det visst ikke noe godt i dag, så jeg kan like gjerne dorme videre.

Ulykkelig hilsen fra Ariell

lørdag 14. august 2010

Reisebrev fra nord

Vi har snart vært på reisefot i to uker. Dagene med trening i Hurdal gikk veldig bra og nanden var serdeles fornøyd med meg. Vi gikk flere ulike himderbaner både ute og inne under svært varierende lysforhold., og jeg tok godt vare på min tobeimte. Det er altså lite som tyder på skrantende syn.

Etter aktivitetsuka reiste vi til Holmestrand hvor vi overnatta et døgn før vi returnerte til Hurdal. Fordi nanden skulle på kurs. Det blei noen forholdsvis rolige dager for meg. Etter kurset tok vi ikke bussen helt ned igjen til Oslo slik vi pleier, men gikk av på Gardermoen. Der har jeg vært og trent en gang for en stund siden, og det var mye venting. Denne gangen skulle vi visst bare vente så det ut til, men etter noen timer på et venterom kom noen og viste oss veien til et fly, av alle underlige ting.

Nå har vi altså begått vår første flytur, til nandens store forferdelse. Ho var ikke veldig høy i hatten der ho satt, men turen gikk greit for oss begge. Nå har vi vært på Evenessnteret i halvannet døgn. Her har de heldigvis ikke hundedusj, men sjølvsagt måtte jeg finne meg i en real kroppsvask grytidlig på torsdagsmorningen, så jeg rakk å tørke før vi reiste fra Hurdalsenteret. Her oppe er det fine uteområder for oss firbeinte, og i går gikk vi skogsløypa. Servicen var upåklagelig med både seng, teppe og skål på rommet ved ankomst, samt tilgang til humdehåndklær. Jeg er jo ikke den enkleste når det gjelder liggeplass, så jeg reiser alltid med min egen madrass, men for en gangs skyld har jeg godtatt en fremmed seng.

I dag bøtter det ned, og det blir veldig vått der ute. Nanden blir trøtt av det fuktige været og jeg vil helst ikke bli våt, så det blir nok mye innekos i dag

Helgehilsen fra Ariell

onsdag 4. august 2010

På reisefot

På mandag satte vi nok en gang kursen nedover den lange dalen. Utrolig nok kom vi oss fra Kongsberg til Holmestrand etter en del venting på taxi og diverse omveier.

I går var nanden på bytur uten meg. Jeg fikk være på hytta, og har fått glukke bringebær og kose meg på plenen, i stedet får å traske rundt på hardt underlag i timevis.

Dagen i dag har hatt litt byvaodring å by på før vi busset opp til Hurdal for noen dager.

Da skal vi gå til ro for kvelden.

Nattakos fra Ariell

søndag 1. august 2010

Den store pakkedagen

Det kreves visst en hel del planlegging og tankevirksomhet når det skal pakkes for en lengre utflukt. Ikke nok med at nanden skal ha med kkær til ymse værforhold og bruk, ng at jeg trenger å ha med nok mat. Neida. Her skal det også pakkes ned diverse medisiner og kosttilskudd i tilstrekkelige mengder. Visse remedier må det også kjøpes inn mer av på starten av turen, og nanden er livredd for at noe skal unnslippe hukommelsen hennes.

Det går ikke særlig fort her i dag, og med nandens snegletempo spørs det om det blir noe søvn på henne i natt. Vel, vel. Ikke stort jeg kan gjøre med det.

Reiseklar hilsen fra Ariell