Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

lørdag 14. august 2010

Reisebrev fra nord

Vi har snart vært på reisefot i to uker. Dagene med trening i Hurdal gikk veldig bra og nanden var serdeles fornøyd med meg. Vi gikk flere ulike himderbaner både ute og inne under svært varierende lysforhold., og jeg tok godt vare på min tobeimte. Det er altså lite som tyder på skrantende syn.

Etter aktivitetsuka reiste vi til Holmestrand hvor vi overnatta et døgn før vi returnerte til Hurdal. Fordi nanden skulle på kurs. Det blei noen forholdsvis rolige dager for meg. Etter kurset tok vi ikke bussen helt ned igjen til Oslo slik vi pleier, men gikk av på Gardermoen. Der har jeg vært og trent en gang for en stund siden, og det var mye venting. Denne gangen skulle vi visst bare vente så det ut til, men etter noen timer på et venterom kom noen og viste oss veien til et fly, av alle underlige ting.

Nå har vi altså begått vår første flytur, til nandens store forferdelse. Ho var ikke veldig høy i hatten der ho satt, men turen gikk greit for oss begge. Nå har vi vært på Evenessnteret i halvannet døgn. Her har de heldigvis ikke hundedusj, men sjølvsagt måtte jeg finne meg i en real kroppsvask grytidlig på torsdagsmorningen, så jeg rakk å tørke før vi reiste fra Hurdalsenteret. Her oppe er det fine uteområder for oss firbeinte, og i går gikk vi skogsløypa. Servicen var upåklagelig med både seng, teppe og skål på rommet ved ankomst, samt tilgang til humdehåndklær. Jeg er jo ikke den enkleste når det gjelder liggeplass, så jeg reiser alltid med min egen madrass, men for en gangs skyld har jeg godtatt en fremmed seng.

I dag bøtter det ned, og det blir veldig vått der ute. Nanden blir trøtt av det fuktige været og jeg vil helst ikke bli våt, så det blir nok mye innekos i dag

Helgehilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar