Hei og hopp igjen :-)

Det har skjedd så mye sida sist at det ikke har vært tid til å skrive på mange uker. Nanden min har begynt på studiene sine igjen og er litt fjern av og til. Vi trener fortsatt på øvelsene våre og nanden er fornøyd. Hvis det er noe vi ikke får til så tar ho fram pølsebiten og en ekstra porsjon tålmodighet og en dasj kreativitet. Så langt har det fungert bra og vi er påmeldt til lydighetsprøve og utstilling i november.

Den ståtreninga er kinkig da. Det passer absolutt ikke for sånne livlige damer som meg. Nanden bare sukker og ler litt av meg, og så prøver vi igjen. Det går jo framover, men fy så vanskelig det er.

Så har vi vært på en liten hyttetur. Nanden fikk kjøpt noe pelserstatning for ho har jo så lite pels stakkar. Etterpå måtte vi plukke flått. Det var ikke så mange, men fysj for noen ekle kryp.

Vi har hatt to Oslo-turer på under ei uke. Første turen var nanden min på sjukehuset og til en genetiker eller hva det nå heter. Jeg skjønner meg ikke på sånt, men han var sikkert hyggelig han. Det som var litt fint var at jeg skjønte noe som nanden ikke forsto noe av. Vi hadde jo kjørt taxi da vi skulle dit for vi hadde aldri vært der før. Nanden visste at det ikke var så langt fra Rikshospitalet, men det var alt. Godt jeg var med for å passe på daJ Jeg greide å finne fram faktisk. Er jeg god eller?
Seineer på dagen traff vi på noen gamle kjente også og jeg blei jo sjølsagt yr og gal da jeg fikk se igjen treneren min.

Den andre byturen vår var med overnatting også. Vi var på punktskriftkonferanse på Huseby. Der er det fint å være og det var stort sett rolig og fredelig. Så var det jo noen arbeidskolleger der også. Den første dagen fikk vi et velfortjent myldremøte utpå ettermiddagen. Da hadde vi vært snille og greie og holdt oss i ro i mange timer så det var godt å røre på seg litt.

Etter lunsj på fredag var det tid for litt byvandring for nanden hadde et viktig ærend før vi kunne dra hjem. Men sporveiene ville egentlig ikke at vi skulle komme fram denne ettermiddagen så det var bare så vidt vi rakk det vi skulle. Jeg gjorde forresten nanden min en liten ekstratjeneste denne dagen. Vi hadde kjøpt togbillett, men så fant nanden ut det ikke var noe vits å løpe for å rekke toget når vi fint kunne dra en time seinere og samtidig ha god tid før bussen gikk. Jeg prøvde jo først å fortelle henne at vi skulle ned til toget, men da ho sa at vi ikke skulle det, fant jeg ut at det var min plikt å dra henne på handletur på Oslo City. Jeg fant parfymeriet som har så hyggelig betjening, så nanden min fikk handla noen flere nødvendigheter.

Nå er det rolig helg. Nanden prøver å få noe fornuftig ut av bøkene sine, men nå skal vi ut å labbe en tur. Det har nemlig jeg bestemt.

Høstlig hilsen fra Ariell

Er nanden min blitt gal?

Jeg er kjempebekymra for nanden min akkurat nå.
For ti minutter sida fikk jeg nemlig mitt livs store sjokk. Jeg lå pent og stille i senga mi da nanden min satte i gang med noen snodige hvin. Jeg løp til for å redde henne, men jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle få det til så jeg bare ga opp. Ho sto jo bare der og slengte armene i alle retninger. Jeg prøvde å være med jeg også en liten stund, men jeg trur ikke ho la merke til det en gang.

Nå har ho tatt helt av og er visst på en annen planet. Er det rart jeg er bekymra? Jeg forstår ikke hva dette dreier seg om i det hele tatt. Nanden min pleier ikke å være sånn. Ho har forresten bare drikki vann og det har aldri medført adferdsendringer av slike dimmensjoner.

Hilsen forvirra og hjelpeløs labbetusse

Hurra for meg :-)

I går fylte jeg seks år. Nanden har sagt at det skal feires snart. I går var ho ikke i helt frisk. Men jeg fikk masse kos så jeg hadde en fin dag likevel jeg.

Forrige uke var vi forresten i Hurdal. Der var det masse andre hunder og mennesker også. Vi trente på mange forskjellige ting og så fikk jeg kose meg sammen med noen av de andre firfotingene. Jeg traff noen gamle kjente på to og fire fra valpetida også. Det var kjempestas.
En dag fikk vi lov å løpe fort, fort bort til de tobeinte og jeg løp fortest i min gruppe. Vel, helt til min gamle venninne slo meg da, Ho løp nemlig helt til slutt. Men fort gikk det i alle fall og fiskepuddingen smakte himmelsk, så det var verdt strevet.


Fartsfylt hilsen fra Ariell

En slitsom helg :-)

Hvis noen mener at jeg lever et kjedelig liv så kan jeg fortelle at det gjør jeg definitivt ikke.
I helga var jeg, nanden og en fast tobeint turkamerat på en nøye planlagt utflukt.

Lørdag morgen reiste vi nedover den lange trange dalen vår med buss.
De tobeinte hadde noen ærend i byen. Vi var innom en sånn butikk hvor de selger masse godt til oss firbeinte, og nanden kjøpte litt godbiter og tannrensbein og sånn.

Etter handleturen spiste de tobeinte på Jeppes, mens jeg fikk hvile litt under bordet. Så hadde vi en stille og rolig lørdagskveld på vandrerhjemmet. Nanden hadde greid å legge igjen skinnfellen min hjemme så ho måtte kjøpe et teppe som jeg fikk ligge på.

Søndag reiste vi tidlig avgårde med taxi, men først gikk vi frokostturen vår som vi alltid pleier å gjøre. Sånne bilturer har jeg lært at kan være lange, men i dag blei den ganske kort. Da vi kom ut av bilen var det masse hunder overalt og jeg visste ikke hvilke retning jeg skulle se i. Jeg var til slutt så sliten av å se så mye og blei nandens kosehund i stedet.

Vi satt på teppet mitt en stund og før vi skulle inn på en sånn grusplass med gule bånd rundt. Der inne var det noen andre hunder sammen med sine tobeinte venner også, men det var ingen andre enn meg som fikk ha med seg to tobeininger.
Jeg måtte bare hilse på han hyggelige mannen som kom bort for å se på tyggeredskapen min, sjøl om nanden hadde sagt at jeg skulle sitte stille. Jeg var veldig flink til å ligge rolig etterpå da, så begge var fornøyde med meg. Jeg trur nanden er litt redd for han hyggelige mannen som ho kaller dommeren. Det skjønner jeg ikke for han er da bare snill vel?

Vi satt litt på teppet vårt igjen før vi fikk komme inn på grusplassen en gang til. Ringen sier nanden min at det heter. Da fikk jeg labbe pent ved fot og gjøre alle de tingene vi har trent masse på, men det var litt vanskelig for det blei litt annerledes enn hjemme. Til slutt måtte jeg hoppe over et lite hinder. Det var kjempeskummelt, men jeg kom jo over da. Nanden sier at jeg var veldig flink og at ho ikke trudde det kom til å gå så bra. Vi fikk godkjent alle øvelsene våre og jeg fikk et sølvmerke i halsbåndet mitt. Så fikk vi et blått bånd og en liten kong også :-)

Nanden min sier at vi skal trene mer og prøve igjen snart, sida både jeg og ho synes det er moro. Nanden sier dessuten at vi har veldig godt av litt sånn trening også, ikke bare sånne selegreier. Jeg jobber bedre i sele også når vi kan trene litt andre ting av og til.

Hilsen fra en litt lydig Ariell

Hjemme igjen :-)

Det er jo noen dager sida vi kom hjem nå og jeg har fått rase masse på jordet mitt. Det har vært en regnvåt sommer og nanden har brukt flere hundre meter med tørkepapir for å holde meg noenlunde rein. Badeliv har det blitt veldig lite av, men nanden min sier at sommeren ikke er helt slutt enda så det er fortsatt håp om noen badeturer før vinteren kommer snikende.

Det har vært noen ganske rolige uker på Beitostølen. Jeg har jo fått gåturene mine, men bortsett fra det har været vært så elendig at jeg ikke har fått være så veldig mye ute. Jeg blei kjent med mange nye mennesker. Tenk, så mange gode hender på et sted!

Så driver naden min og pønsker på et eller annet igjen. Det er ikke grenser for hva ho skal finne på sjøl om ho egentlig har mer enn nok å gjøre fra før.
Greier ikke helt å forestille meg hva det er denne gangen, men noe er det. Jeg kjenner det på meg.

Hilsen spent logradorfrøken

Ut på tur...

i går gikk jeg og nanden en runde vi ikke har gått på lenge. Hadde nanden min visst hvor ille den var hadde ho nok ikke valgt den veien, men vi kom oss opp gjennom skogen på et vis. Noen steder måtte ho slippe meg så jeg kunne gå først. Da kunne ho nemlig finne ut hvor mye vann det var og hvor langt ho måtte gå i alt det våte. Ho blei litt blaut på labbene sine, det ble jo jeg også da, men jeg er jo vant til det for jeg pleier jo ikke å ha sko.

Jeg storkoste meg over å få komme ut på en tur vi ikke går så ofte. Nanden var bare kjempegrei og syns visst at jeg var veldig flink. Et sted måtte jeg stoppe for å spørre hvilke vei vi skulle gå. Det tok lang tid før nanden skjønte hva jeg mente. Det gikk egentlig en vei rett fram også, men den var vanskelig å oppdage fordi den var litt gjengrodd. Vi tok høyreveien, for nanden mente at den gjorde samme nytte.

Sommerkos fra Ariell

Iææk, så irriterende

Nanden min ser litt bekymra ut i dag. Jeg lurer på om det er fordi jeg holdt på med en sånn flygetreningsøvelse. Sjøl om jeg er fuglehund har jeg litt små ører og nanden mener jeg ikke vil bli flygedyktig, ikke engang med masse trening. Jeg er blitt sterkt advart mot å prøve på noen flytur ned fra verandaen hos familien hennes, så det prøver jeg ikke på engang. Nå er det forresten blitt trapp der da, men nanden liker ikke at jeg går i den heller. Ho rygger ned den trappa sjøl også og synes visst at den er litt ekkel.

Det var de ørene da. Nanden har prøvd å vaske dem. Det er litt ekkelt med den ørerensen, men det var bare kjempeherlig når ho klødde meg litt i øret. Ho var bare alltfor forsiktig.

I går kveld gjorde vi noe jeg aldri har vært med på før, ikke nanden heller trur jeg, for det er ikke så ofte det er nattåpne butikker her hvor dalen begynner å bli veldig trang.
Jeg lurer på hva ho skal med alle de skoene, ho har jo ikke tre par bein. Men nanden smilte fra øre til øre så da er det jo greit. Synes jeg ser ho i den nye hvite buksa med mine fine, svarte hår på. Det er visst en grunn til at ho helst går i mørke bukser. Akkurat nå er nanden av den oppfatning at det er bedre med hvit bukse enn ingen bukse, og det er vel sant nok.

Jeg har forresten ikke fortalt om den fine oppdagelsen jeg gjorde da nanden kasta ut den stygge senga mi. Den feira 1 1/2 år og ville ikke være hundeseng mer. Synd for Bia-bädden er ganske god å kose seg i. Jeg fikk jo en haug med tepper å ligge på, men jeg var ikke helt fonøyd så jeg knabba nandens sacosekk. Nå har jeg fått igjen en hundeseng vi har hatt på hybelen. Jeg bruker den litt, men er fortsatt veldig glad i sacosekken. Nanden lurer litt på om jeg må få min egen en gang, for ho er ikke sikker på om den hjemmelagde er slitesterk nok for ei tråkkemaskin som meg.

Det er forresten fryktelig mye mygg ute å svever for tida. De bryr seg heldigvis ikke om meg, men de er veldig glade i nanden min. Ho er ikke fullt så glad i dem så mange får seg nok en kraftig klask over ryggen. Noen rekker å spise litt på henne først da. "Versågod, maten er servert" :-) Bare de ikke spiser på meg så er det greit.

Myggelig hilsen fra Ariell

Til byen med de gale

Ja så var byturern vel overstått da.
Jeg synes det er ganske moro å dra til byen faktisk. Der trenger nanden min masse hjelp for å komme helskinna fram og jeg får dermed litt å jobbe med. Byene er jo fulle av hindringer og i hvert fall ikke lagd for de som ser dårlig.

Nanden er jevnt over veldig fornøyd med mine prestasjoner i bymiljø og sier jeg er en fabelaktig ledsager. Dessuten trives jeg godt med å jobbe i by.

Gal hilsen fra byvandreren Ariell

Regn, regn, øsende regn, pøsende regn...

Nå har det regna hele tida sida i går. Nanden min synes det er helt topp for det er jo så tørt at nesten ingen ting vokser.

class="MsoNormal" style="MARGIN: 0cm 0cm 0pt">Hmmm. Jeg liker jo litt grønför jeg også så jeg burde kanskje være fornøyd, men jeg liker ikke når det er så vått for da er det ikke så lett å være mye ute. Jeg synes det er herlig å bli våt når jeg kan gjøre det frivillig, men vann som kommer ovenfra liker jeg ikke i det hele tatt.

Nanden lurer veldig på hva ho skal gi meg av för framover. Vi skal på langtur i sommer, så det hadde vært greit med noe som er lett å få tak i, så min tobeinte slippr å dra på en stor försekk. Akkurat nå er jeg litt ugrei i magen, så ho har ikke så veldig lyst til å bytte för fordi det kan gjøre vondt verre. Det er sannsynligvis ikke föret sin skyld at magen er ugrei. Nanden er visst av den oppfatning at jeg spiser litt mye annet rart som ho mener jeg kunne spart det stakkars fordøyelsessystemet for. Synes virkelig at ho er kravstor nå altså..Vel, vel. Nanden min pleier ikke å sulte meg så det blir vel ei rå tenker jeg, og blir det ikke det så har da en labrador overlevelsesinstinkt nok til å greie seg sjøl i matveien J Så det så!

Dryppende våt hilsen fra Ariell

Jeg er gal!

Det sier i hvertfall nanden. Egentlig er jeg bare kjempeglad og litt rastløs. Nå er det ikke så kvelende varmt så jeg har fått innvilga en god tur ut i det grønne. Lurer på om jeg kan greie å snike meg til en badetur også, hvis ikke nanden min har tenkt på det allerede da. Jeg kunne godt tenke meg å bli litt herlig våt igjen. Noen dager sida sist nemlig.

Trur forresten at nanden funderer på noe matgreier ijgen. Skjønner ikke helt hvorfor. Vi er jo så glad i Hills Natures Best begge to. Vel. Nanden spiser det jo ikke da, men ho er ganske fornøyd på mine vegne.

Det er herlig å være prærieulv nå om sommeren. Deilig å få være mye ute og så er det jo litt digg å få slafse litt gress da.
Nei nå vil jeg ut å få litt bølger i pelsen, men jeg må nok passe på nanden min litt også for ho stikker av rett som det er. Plutselig må jeg bare beina avgårde forå ta henne igjen, men når jeg kommer springende i vill fart sier ho bare at jeg får lære meg å følge med.

Forventningsfull badehilsen fra Ariell

Hurra for meg :-)

Det har vært en varm dag i dag også. De har liksom kommet som perler på ei snor siste uka, disse godværsdagene. Det har vært kjempetrist. Jeg har jo pesa rundt i bodyen min å ikke fått lov til å bade engang. Det er skikkelig tortur for en varm og badegal labradorkropp. I dag tok nanden meg med på busstur igjen. Denne gangen skulle vi bare kjøre buss i to timer. Såpass må en finne seg i hvis en skal komme noe sted i denne lange, trange dalen og i bussen var forresten temperaturen behagelig. Vi besøkte den hyggelige veterinærdama igjen og jeg viste som vanlig min store lykke over å få treffe henne igjen, sjølv om jeg ikke følte meg så pigg da jeg forlot henne sist. Denne gangen var ho kjempegrei for jeg fikk av meg den varme bodyen og så tok de vekk stinga, så nå kan jeg stå på alle fire å riste meg uten at det er ekkelt. Vi måtte vente litt på buss hjem så nanden handla litt småtteri mens vi venta. Vi måtte ha mange drikke -og tissepauser også.

Nanden var forresten kjempegrei da vi kom hjem. Jeg fikk nemlig bade. Hurra!!! Toppen av lykke :-) Det var kjempedeilig for det var jo så varmt. Åååå som jeg har lengta etter å få bløte kroppen min i det herlige, kalde vannet! Veterinæren forsto godt at jeg gjerne ville bade og sa at jeg kunne få lov til det nå. Etterpå måtte jeg løpe tørketur og nanden er veldig imponert over farten. Jeg hoppa høyt over de fine sittestokkene. Sittestokkene er noen tømmerstokker som nanden pleier å sitte på når ho venter på meg. Det hender jeg sitter der jeg også. Da ler ho av meg og sier at jeg har primadonnanykker.

Happy hilsen fra badeanda Ariell

Heizann!!!

Ja nå har nanden og meg vært på tur noen dager. Vi har vært ett par dager på Hurdalsenteret og overnatta ei natt på Høvik. På Høvik var det steikende hett. Det var forresten ganske varmt i Hurradalen også, så vi måtte ut å lufte oss noen ganger i løpet av seinkvlden. Jeg pleier å like meg i Hurdal, men denne gangen fikk jeg ikke vase rundt sammen med de andre firbeintingene og det synes jeg var kjempekipt. Nanden greide til og med å forhindre meg i å ta et realt sølebad i forsøk på å bli litt våt i det minste.

Så har nanden min hatt eksamen i noe de kaller "ped". Det høres gørr kjedelig ut og jeg har snorka meg gjennom alle "ped-timene" så jeg er ikke innviet i galskapen. Men under den eksamen ville også jeg ha et ord med i laget. Nanden likte ikke det så godt og ba meg være stille. Ho var forresten ikke mest fornøyd da vi forlot løvens hule heller. Ho sukka hørbart, rista oppgitt på hue og fikk det til å se ut som verdens undergang.

Nanden har lært seg at saueskinn er en fin ting. Nå er det lille lammeskinnet med på tur i stedet for den store sengerullen. Passer bra til lille meg og er dessuten litt bedre å ligge på. For den som synes det høres varmt ut med saueskinn i denne sinnsyke varmen, kan jeg fortelle at det fine med saueskinn er at det ikke blir for varmt å ligge på slik som mange andre underlag ofte blir.
Nanden skal visst dra meg ut på busstur over helga igjen også, men da skal vi bare en liten tur til dyrlegen for å ta stinga. Lurer på hvor lenge jeg må gå med denne bodyen.

Pesende hilsen fra Ariell

Huff så varmt det ble

Så kom sola tilbake for fullt etter dagevis med plaskregn. Nå har gresset mitt fått masse vann så nå kan det vokse seg høyt og saftig. Nam, nam :-)

Nå synes jeg det ble litt i varmeste laget ja. Jeg får ikke være så mye ute akkurat nå, men til og med her inne er det ganske hett. Også jeg med den påkledninga mi da.
Jeg skjønner ikke hva jeg skal med den. Det klør sånn ved venstre armhule, men jeg får ikke klødd meg når jeg har den dumme bodyen på meg. Jeg fikk den da jeg var hos doktor dyr tidliger i uka. Jeg synes egentlig at den veterinærdama er ganske grei. Ho har nemlig masse herlige godsaker på lur, men denne gangen var ho litt gjerrig synes jeg. Jeg fikk et stikk i låret og så satt nanden å kosa med meg mens jeg lå på et teppe. Jeg blei så døsig så til slutt sovna jeg. Da jeg våkna igjen var jeg fortsatt veldig trøtt..... og påkledd! Jeg skjønte ingen ting da jeg prøvde å tasse ut til nanden min sammen med dyrepleieren.

Den natta hadde jeg det litt fælt altså. Jeg måtte pakkes inn i ullteppe fordi jeg var så kald. Nanden satt hos meg ganske mye også. Jeg var så sliten at jeg ikke orka å røre meg, men når jeg prøvde å pipe litt kom ho vinglepetra med smale øyer og satte seg for å trøste meg litt. Den natta var nanden ekstra god å ha :-)

Nå har jeg gått påkledd i fire dager. De første dagene var jeg litt sliten også, men nå er jeg frisk som en fisk. Forresten har jeg oppdaga at det faktisk går ann å løpe rundt med den ekle greia på også, men rulle den av meg greier jeg ikke. Nanden kler av meg på bakparten når jeg er ute å lufter henne, men når vi kommer inn kler ho på meg igjen. Ho synes jeg er flink som ikke lager så masse spetakkel av det. men skjønner godt at jeg synes det er kjempevemmelig.

Vi gleder oss til jeg kan få av meg bodyen for godt, men nanden sier at dette var nødvendig fordi jeg hadde en mystisk liten kul på sida av brystkassa. Det var ikke farlig, men veterinæren måtte ta den ut for å sjekke den. Så nå er vi sikre på at de ikke var farlig, men den er jo borte så da slipper den å bli større også.

Det er forresten fint at jeg er litt stor og at nanden min ikke har sånn dilla på hundeklær. Det finnes visst mye designertøy til oss firbeinte, men mest til de minste. Nanden min rister litt på hue av det. Det er greit når det trengs for å holde varmen. Det hender jeg får et dekken på når det er veldig kaldt og vått, men ellers har jeg så mye fin pels å vise fram, så jeg trenger ikke pyntes.

Nei nå får jeg pipe litt på nanden min igjen, for jeg synes nemlig bittelittegran synd på meg sjøl akkurat nå. Føler at jeg trenger veldig til litt kos kos nå.

Pipende hilsen fra stakkars Ariell

Gresselig godt:-)

Det er deilig vår, litt kald vind, men tidlig grønt. Gress er absolutt egna labradorfôr. Det er friskt og saftig og finnes i overflod her hos meg. Nanden min lurer på om det er nødvendig å la hestene beite rundt huset i sommer. Ho er virkelig imponert over råkostinntaket mitt, men synes vel at det er litt sært med en hund som lever på vegetarkost.

Ellers er det litt stille. Nanden er blitt skikkelig lesehest og har latt datamaskina fått litt å jobbe med i det siste. Sånn eksamen er bare sååå kjedelig. Eksamen er når jeg bare skal ligge stille, mens min tobeinte klør seg i hue og ser stadig mer sliten ut, men bare blir sittende å trykke på den dumme datadingsen. Etterpå kaver ho rundt og samler sammen en haug med papier som ho tar med seg ut. Etter en god stund kommer ho inn igjen og da oppdager ho at det det bor en hund i huset også, så da får jeg være med ut å leike.

Nanden har kjøpt nye gåstaver, men jeg skjønner ikke hva ho skal med dem. Når ho er ute har ho jo mer enn nok med å henge etter meg. Jeg trur forresten at ho har byturplaner og noen andre planer som jeg ikke helt skjønner hva er, men enn så lenge spiser jeg gress og koser meg.

Gresselig grønn hilsen fra Ariell

Hurra for sola og deg og meg :-)

Nå har det vært fine været i lange tider, men ennå skal de tobeinte helst sitte inne å kope. Sjøl foretrekker jeg å ligge ute på dørhella. Der har jeg god utsikt og har plass til å bevege meg litt hvis jeg vil. De ti rundene rundt huset er et rituale som må opprettholdes gjennom dagen. Alternativet er noen krappe svinger rundt på jordet i en fart som nanden min blir veldig imponert over. Ho svikter litt i knea når jeg kommer rasende i hennes retning, det ser ut som den stakkars dama trur at jeg har tenkt å springe ho ned, men så slem er jeg da ikke... vanligvis... Det hender det er nære på, men da har jeg vel heller vært litt uheldig med bedømming av fart og avstand. Det er jo ikke meninga da, men for en livlig labrador er det ikke så lett å holde styr på hele den underlige kroppen samtidig.

I går var nanden og meg på et kjedelig møte. Ho var ikke så fornøyd etterpå, men jeg snorka meg gjennom det hele og skjønner ikke hva ho tar sånn på vei for.
Ho er ikke så fornøyd i dag heller. Innimellom kommer det stygge grimaser og noen merksnodige ord som ikke er bra verken for menneskeører eller hundeører. Jeg skjønner i alle fall at noe eller noen har klart å irritere nanden min langt over grensa for hva ho har godt av. Så vær så snill... hvis du møter ei kortvokst, lyshåra frøken med svart labrador i sele... List deg stille forbi og lat som du ikke er der.

Neoda. Ho lar det ikke gå ut over uskyldige, så det er ingen fare. Det er betryggende, ellers ville jeg nok ligge litt lavt i terrenget sjøl også. Men det greier jeg jo som vanlig ikke og nanden må smile av alle de rare tingene jeg finner på

Solskinnshilsen fra Ariell

Hvorfor mure seg inne...

Jeg har gjort en kjempemessig oppdagelse. Jeg har nemlig kommet over et herlig lager av nødproviant og for oss labradorer er det jo som kjent nød hele tiden når det gjelder mat. Problemet er bare det at nanden min har gjort den samme oppdagelsen og har ferska meg hele to ganger på under to dager. Det er virkelig leit altså. Jeg skjønner ikke helt det der for ho vil jo ikke ha den gode maten sjøl. Den blir jo bare liggende der og det er da virkelig synd. Sløsing med ressurser kalles det på godt norsk. Men det verste er at nanden ikke unner en stakkars sliter en ekstra matbit i ny og ne.

Nå fikk jeg det til å høres ut som nanden min er en skikkelig dyreplager, men jeg får mat altså, bare ikke så mye som jeg egentlig vil ha. Jeg må passes på så jeg ikke blir for tjukk, sies det.

Nanden truer forresten med å bli pugghest igjen. Det er veldig skummelt for da blir ho så rar. Ho sitter masse inne sjøl om det er knallvær ute. Dessuten begynner ho å oppføre seg som en sjøsjuk elefant når leseperiodene har nådd grensa for hva kroppen hennes gidder å være med på. Så jeg har lært meg å lage masse spetakkel sånn at ho ikke kan jobbe så lenge av gangen.

Logrende hilsen fra matvraket Ariell

Hei og hopp!

Jeg lurer på om nanden min ønsker seg nakenhund. Ho børster i hvertfall pelsen min iherdig og sier at jeg røyter noe aldeles forferdelig.

Jeg har oppdaga vårens goder. Det finnes mye snadder rundt omkring, alt fra gammelt matavfall til fjorårets kongler og gresstubber, samt noen vedfliser som er aldeles herlige å knaske på når jeg ligger ute på dørhella og speider utover kongleriket mitt. En konglelig kongleknasker har jo selvfølgelig et stort område å passe på. Nanden min mener at jeg produserer med flis en et helt sagbruk og liker dårlig at jeg forsyner meg grådig av trevarene.

Jeg har forresten oppdaga at det finnes en del fine, brune gjørmedammer rundt omkring og prøver å sprinte over jordet når nanden trur jeg bare skal være snill og grei hund. Ho har for lengst avslørt den taktikken, så det er ikke så ofte jeg får muligheten til å gjøre sånne illeluktende sprell. Nanden synes det er lite festlig å dra meg med rundt når jeg finner på så mye rart, men jeg kan ikke noe for det. Det er bare så skrekkelig moro å sprelle rundt i de deilige vanndammene.

Konglelig hilsen fra Hennes Konglelige Høyhet Ariell