Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

fredag 4. mai 2007

Hurra for sola og deg og meg :-)

Nå har det vært fine været i lange tider, men ennå skal de tobeinte helst sitte inne å kope. Sjøl foretrekker jeg å ligge ute på dørhella. Der har jeg god utsikt og har plass til å bevege meg litt hvis jeg vil. De ti rundene rundt huset er et rituale som må opprettholdes gjennom dagen. Alternativet er noen krappe svinger rundt på jordet i en fart som nanden min blir veldig imponert over. Ho svikter litt i knea når jeg kommer rasende i hennes retning, det ser ut som den stakkars dama trur at jeg har tenkt å springe ho ned, men så slem er jeg da ikke... vanligvis... Det hender det er nære på, men da har jeg vel heller vært litt uheldig med bedømming av fart og avstand. Det er jo ikke meninga da, men for en livlig labrador er det ikke så lett å holde styr på hele den underlige kroppen samtidig.

I går var nanden og meg på et kjedelig møte. Ho var ikke så fornøyd etterpå, men jeg snorka meg gjennom det hele og skjønner ikke hva ho tar sånn på vei for.
Ho er ikke så fornøyd i dag heller. Innimellom kommer det stygge grimaser og noen merksnodige ord som ikke er bra verken for menneskeører eller hundeører. Jeg skjønner i alle fall at noe eller noen har klart å irritere nanden min langt over grensa for hva ho har godt av. Så vær så snill... hvis du møter ei kortvokst, lyshåra frøken med svart labrador i sele... List deg stille forbi og lat som du ikke er der.

Neoda. Ho lar det ikke gå ut over uskyldige, så det er ingen fare. Det er betryggende, ellers ville jeg nok ligge litt lavt i terrenget sjøl også. Men det greier jeg jo som vanlig ikke og nanden må smile av alle de rare tingene jeg finner på

Solskinnshilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar