Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

søndag 27. februar 2011

Månedens favoritt - Zipp Gnawlers



Gnawlers er blant de få tyggeproduktene jeg kan spise uten fare for oppkast og diarè. En periode var de i salg i nærmest enhver dyrebutikk, men er blitt stadig vanskeligere å opdrive. Nettbutikken Hapoo har vært redningen denne gangen, så en får bare håpe at Gnawlers fortsatt vil være i finne i deres sortiment i lang tid framover.

Gnawlers kommer i flere smaksvarianter og nanden har gjerne latt meg få velge sjøl når anledningen byr seg. Jeg legger ikke skjul på at min absolutte favoritt er mint, noe som neppe er særlig overraskende. Leppepomade og tannkrem må holdes langt unna min rekkevidde og helst trygt innelåst. Jeg går heller ikke av veien for å drepe et stakkars klesplagg på jakt etter en forfriskende smak av mint som er gjenlagt i en lomme.

Gnawlers består i all hovedsak av plantestivelse og storfehudgranulat og benytter soyalecitin som bindemiddel. Heldigvis er ikke magen min så følsom at den reagerer på sistnevnte, til tross for at jeg ellers får skikkelig renneskite av soya. Nanden hadde i alle fall ikke forestilt seg at Gnawlers skulle gi fastere avføring, men til forskjell fra andre liknende tannrensprodukter får jeg faktisk den fineste utstillingsbæsj av å gnavle på Gnawlersbeina. De holder også til noen timers tidsfordriv, kjevetrim og tannpleie.

På grunn av proteininnholdet er nanden veldig forsiktig med disse beina til meg, men det skal samtidig nevnes at Gnawlers ikke er blant verstingene når det gjelder sammensetning.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)