En våt fornøyelse

Nå har jeg og nanden min tilbragt en hel uke her oppe. Det har blitt noen gode turer, men været har ikke vært på vår side så runden ned mot Hurdalsjøen er blitt flittig brukt. Den er ikke så lang så da kan vi heller se ann været og gå mange småturer. Jeg synes det er fint for jeg må ligge en del på rommet når nanden min skal prøve å lære noe nytt.

Jeg har med meg det blå sauskinnet mitt. Det er passe lite til meg og deilig å ligge på. Da nanden har så mye rart i sekken sin, må skinnet kveiles innunder lokket mens vi er på farten. Da er det ganske godt synlig og vi får av og til noen kommentarer for den knæsje sauen vi har med oss.

I helga har jeg fått være mye med nanden for da har det ikke vært så mye program.
I går gikk jeg og nanden til Dalsetra på egenhånd og jeg fikk være med ned til hytta ved sjøen når de skulle spise lunsj. De hadde deilig grillmat. Gjett om den lukta var god da, men jeg fikk jo ingen ting... som vanlig.

I dag har det vært knallvær og jeg har fått bade. Det var en koselig tobeinting til nede på stranda som jeg fikk hilse på og vi bada sammen. Nanden min syntes ho var veldig tøff som orka å bade i det iskalde vannet. I en hel time fikk jeg kose meg med bading, gressspising og løpe tørketurer i full fart. Innimellom alt dette måtte jeg selvfølgelig vise at jeg også er god til å komme meg fram opp ned og i sideleie.

Så egentlig har jeg det ganske fint her oppe sjøl om jeg synes nanden stikker av litt ofte.
Håper på masse bra vær så jeg kan bade mye framover.

Klissvåt logrehilsen fra Ariell

Jippi! Jeg fant ho igjen

I helga var vi på en sånn plass med masse to -og firbeinte. Vi hadde med oss nandebrorsan som reserveførerhund. De presterte å glømme meg igjen på en sånn stor åpen plass, på en rad sammen med noen andre hunder. Den ene av dem var litt skummel syntes jeg, for den yppa seg mot en annen hund før de tobeinte stakk av. Jeg lå stille en stund, men jeg likte ikke den hunden. Dessuten var det litt varmt og nanden var plutselig borte, så jeg bestemte meg for at det var best å finne henne igjen. Ho hadde heldigvis ikke gått så langt og jeg fant henne bak teltet til dama med papirene. Nanden var visst ikke veldig glad for å se meg. Ho bare sukka litt tungt og tok meg i bånd.

Etter å ha vært i ro i skyggen en stund skulle vi tilbake på den grusplassen, men da var det ingen andre hunder akkurat der og nanden gikk ikke noen steder hvor jeg ikke kunne se henne hele tida. Ho var ganske fornøyd med meg og jeg fikk masse ros mens vi holdt på, og litt kylling etter at vi var ferdige. Så gode godbiter pleier jeg ikke å få til vanlig. Det eneste som var litt vanskelig var den kjegla jeg trudde jeg skulle finne. Jeg fant ingen kjegle å stoppe ved så jeg ga opp.

Nanden hadde nesten bestemt seg for at vi ikke skulle dra på dette stevnet, men var glad vi gjorde det. Ho sier at ho trenger å trene på sånne ting, for ho oppfører seg ofte litt rart når vi er på sånne åpne plasser med masse to -og firbeinte.

Vi skulle egentlig reise hjem etterpå, men sjøl om nanden min hadde sjekka rutetidene på nettet før vi reiste gikk det ikke noe buss. Det endte med at vi blei henta av en altfor samvittighetsfull nandemamma. Nanden sa vi fikk ta taxi og sende regninga til Nettkluss som ho kaller det. Noen syntes tretusen kroner var vel mye penger og ville helle ofre tre timer med inspurt i konfirmasjonsforberedelser på å hente oss. Nanden syntes det var for gæli', men når mor insisterer er ho vanskelig å rikke. Det har nanden snart brukt 30 år på å lære, men ho innrømmer også at ho ikke er spesielt lettlært og misunner meg den egenskapen.

Det har vært mange godværsdager nå og mange utflukter også. Før helga henta nanden medisiner og vi fikk med vår tobeinte turkompis på bytur. Det blei litt trasking, men vi gikk stort sett der det ikke var så varmt og jeg fikk masse drikke -og tissepauser, så det gikk bra og nanden lurer på hvor jeg får all energien fra.Ho var nemlig helt utslitt etter den dagen.

Dagen etter var det tidlig opp igjen for nanden skulle på skolen. Nok en lang busstur, men vi reiste litt tidligere hjem enn vi pleier, så vi slapp å vente så lenge og komme hjem seint på kveld. Vi måtte innom veterinæren og kjøpe noe og så måtte vi ha mer frossenmat til meg før vi reiste hjem, men vi hadde passe med tid til det før bussen gikk.

Så har småsøsknene til nanden blitt så store at de er blitt konfirmert og jeg fikk være med å feire. Jeg fikk masse kos, men nanden sa at jeg ikke måtte være så klengete, for mange hadde veldig fine klær på seg.

Nei nå må jeg ut å nyte litt av den fine sola og se om jeg kan finne en flekk som kan gjøre meg litt våt.

Våryr hilsen fra Ariell

Kom mai du skjønne milde...

Og mai kom med enda mer regn og det er virkelig blitt vått der ute.

Nanden min ser litt trøtt ut, men sier at vi skal ut å gå, bare ho finner noe egna innpakningsmateriell til bøkene som skal postes. Ho vil helst slippe å få purring fra biblioteket, så det er på tide å få dem avgårde. Så skal det vist hentes litt konfirmasjonsgaver og slikt. Så træler ho fælt med en sang til en av konfirmanente nå da. Ja også norskprosjekt og nettoppgave med øving på gamle eksamensoppgaver. Ikke rart ho ser litt sliten ut stakkar.

Vel, vel. En optimist av ei labbetusse som meg har alltid tru på bedre tider. Neida. Jeg klager ikke. Liker ikke det våte være uansett jeg, så nå får jeg gå ut når det ikke regner så mye. Vi har bestilt oppholdsvær i dag. Nå har det slutta å regne, så får vi se hvor lenge det varer.

Hilsen morgenfuglehunden Ariell