Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

onsdag 30. desember 2009

Månedens favoritt og årets helt - Chris Christensen


Med min elendige pelskvalitet og ømfintlige hud gikk jeg en lurvete og uflidd høst i møte. Det så i alle fall sånn ut. Jeg så helt nedstøva ut etter en omgang med børsten, til tross for at jeg har en nand som er nokså lett på labben. Underulla forsvant i store dotter og da ny underull så smått begynte å vise seg, vokste den ut ferdig tova. Skikkelig våt bør jeg helst ikke bli, for det tar evigheter før jeg tørker igjen. Den dramatiske endringen i pelskvaliteten min skulle skaffe nanden en hel del huebry, og har allerede blitt nokså kostbar. Enda regner ho med å bruke noen tusenlapper til før jeg kan vaskes og stelles på noenlunde fornuftig vis, uten stor risiko for komplikasjoner for noen av oss. Vi er heldigvis kommet et godt stykke på vei i riktig retning, takket være årets pelsreddende engel, Chris Christensen. Den råflotte nyinvesteringen i redskap til pelsstell har ikke bare gitt meg finere pels. Stelleøktene er blitt en sann nytelse. Jeg liker jo å bli stelt med, men har alltid gitt klart og tydelig uttrykk for redskaper og teknikker jeg misliker. Nanden er nokså lydhør og forståelsesfull når det kommer til pelsstellet, og mer enn en gang har jeg hørt henne jamre seg over elendige hundebørster. Da er det visst enklere med gamp. Til den finnes et godt utvalg, og det er ikke så vanskelig å finne børster av god kvalitet.

Både nanden, jeg og pelsen min er storfornøyde med børstene fra Chris Christensen av tre enkle grunner:
- De er lettere å bruke for nanden
- De er mer behagelig for meg
- De er effektive, men skånsomme for pelsen min

Nanden er blitt veldig glad i kardene, og spesielt den bittelille. Den kommer til over alt og er lett å bruke. Ansiktskammen brukes til mye mer enn bare ansikt. Den er blitt redningen for en tett behåra bakpart hvor pelsen blir reine filten om den ikke børstes ut daglig.

Gullbørsten får til det andre børster med stålpigger ikke greier. Den er snill mot både hud og pels, samtidig som den ikke opparbeider statisk elektrisitet. Dermed gjør den heller ikke vondt verre for en tørrpels som meg.

Jeg blir av og til beskyldt for kjennes ut som en gris over ryggen. En middels svinebustbørste får til og med rygghåra mine til å framstå som mer velstelte og mindre strie. Dessuten er denne børsten grisegod og passe mjuk. Vi kan ikke være foruten den når pelsen skal tilføres fuktighet og ekstra pleie. Den er blitt nandens grombørste fordi den gjør et solid stykke arbeid og ligger godt i hånda.

Den arme geita som har donert håret sitt til den mjukeste av børstene mine, skulle bare visst hvor mye nytelse den har gitt meg. Geitehårsbørsten er både jeg og nanden glad i. Den setter virkelig prikken over i'en og gir en herlig avslutning på stelleøkta.
En av årets desidert beste investeringer.


Børstene er kjøpt hos Hiawatha´s dogsupply, men et mindre utvalg kan også kjøpes fra Stargate Johnny Skjølås som også forhandler mange andre gode pelspleieprodukter.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar