Morgenstund har gull i munn

Det er noen aldeles nydelige dager akkurat nå. Herlig solskinn som smelter snøen og tørker opp den klinete veien vår. Om morningen er det sol på framsida av huset. Da synes jeg det er deilig å ligge ute og få litt sol på kroppen. Ellers trener vi litt lydighet og hinderet har fått stå ute noen dager, så nanden min slipper å sette det opp for hver gang vi skal bruke det.

For tida trener vi på noe nanden kaller "fremadsending med stå og på plass". Øvelsen går egentlig ut på at jeg skal løpe fra nanden og bort til ei kjegle hvor jeg skal stå til ho sier at jeg skal komme tilbake. Ho prøvde å kombinere det med en apportøvelse fordi vi har holdt på så lenge at jeg egentlig forstår hva den kjegla er til. Problemet mitt er at når jeg får beskjed om å stå, synes jeg at jeg må snu meg for å se hva nanden gjør. Liker nemlig ikke å stå med rompa til når noen snakker til meg.

Poenget med apporten skulle visstnok være at jeg skulle fortsette å fokusere i marsjretningen. Det gikk bra første gangen, men da jeg fikk beskjed om å apportere tok jeg kjegla, siden den var nærmest. Nanden min holdt på å knekke sammen av latter. Det kan jeg si med sikkerhet sjøl om ho prøvde å ikke vise det. Etterpå gjorde jeg det riktig, men da blei det litt vanskelig å stå med rompa til. Nanden var ganske fornøyd likevel og mener det tross alt er litt framgang. Nå stiller jeg meg med breisida til i stede for å gjøre helomvending. Og så har jeg skjønt at jeg ikke trenger å masjere rundt kjegla. Nanden brukte litt tid på å få meg til å forstå, men nå har jeg skjønt det, trur jeg. Det er moro nå som vi trener mer på nye øvelser. Det vanskeligste er når jeg skal løpe til nanden, men stoppe før jeg er halvveis.

Nei. Nå vil jeg ut å finne meg en grasflekk å rulle meg på.

Solskinnshilsen fra Ariell

Snøen kom og snøen gikk

Det er ikke stort igjen av snøen som falt i går, bare litt ekstra vann. Veien bort hit er ganske klinete og med masse vanndammer, men jeg har greid kunststykket å forhindre at nanden blei våt på beina… i dag også. Ho skryter meg langt opp i skyene for det er definitivt ingen enkel oppgave. Noen steder må vi ta jordene i bruk, andre steder må vi gå slalåm mellom dammer som strekker seg over nesten hele veien.

I dag har jeg prøvd å oppdra den lille, uskikkelig og ekstremt villstyrige Nussedachsen. Den er jo bare et halvt år og har mye å lære, men maken til spinnvilt vesen skal man leite lenge etter. Jeg er jo ikke helt borte sjøl sier nanden, men innrømmer at frøken langøre slår meg ned i støvla på det området. Like fullt er jeg en sprek og utholdende seksåring.

For tida prøver nanden å lære meg å stå når jeg kommer løpende mot henne. ”Innkalling med stå og på plass” heter det visst på fint og er en av øvelsene i lydighetsklasse 2. Det er jo ikke så lett det der med å stå når jeg helst vil komme helt bort og sitte ved fot, sjøl om vi har en egen kommando for dette. Jeg synes jeg er blitt ganske flink til å løpe fram og stå ved kjegla i fremadsendingsøvelsen, men nanden er ikke helt fornøyd. Ho vil at jeg skal stå med baken til og ikke gjøre helomvending før jeg stopper. Det er jo ikke så lett da. Jeg liker nemlig ikke å snu ryggen til for jeg vil jo gjerne følge med på alt ho driver med. Sjøl om det er litt vanskelig liker jeg denne treningen kjempegodt. Nanden sier også at jeg er flink, men at jeg av og til gir henne noen kreative utfordringer, hva nå enn det måtte bety.

Nei, nå er det natti, natti for meg og sekretøsen.

Hilsen søvnig labbetusse

Det var en deilig solskinnsdag, en vårdag i april...

Jeg trur det er noe sånt nanden min har prøvd å synge i dag, men det passer jo absolutt ikke inn. Ho lurer på om ho skal hente julepynten og adventskransen, for ute laver det ned de største snøfiller en kan tenke seg. Snøen er i alle fall fin å spise og rulle seg i, men egentlig synes jeg at det kan bli sommer nå, for jeg vil gjerne bade. Det blei jo ikke så mye bading i fjor fordi nesten hele sommeren regna bort. De fine dagene som var i juni fikk jeg ikke lov til å bade fordi jeg hadde fått operert bort fettkulen min.

Ser ut som nanden ønsker seg nakenhund igjen for i dag samla ho sammen en hårdott på størrelse med halve mag da vi var ferdige med pelsstellet. Det er godt å bli gnubba og gnidd litt på, men milde måne så mye håravfall da gitt.

Nanden sier at ho ønsker seg sånn gummikost. Den skal visst være effektiv til å fjerne hår fra golvet med, men den koster visst en hel liten formue. For tida grubler ho masse på hva slags mat jeg skal få framover. Akkurat nå er det jo helt vanlig med håravfall og litt kløe, men jeg er jo sån hele året og det liker ho ikke. Föret får alltid noe av slylda. Ikke er det så lett å finne et bra tørrför uten hvete og alltfor mye annet korn heller. Nå får jeg sånne hundepølser fra fryseren. Det er godt, men jeg syntes ikke jeg får nok sjøl om jeg får masse grøntför i tillegg. Det blir mest gulrot og agurk, og så litt blomkål og spinat og slikt. Brød, hundekjeks og sånt får jeg ikke. Av godbiter er det snart bare tørka fisk og lever jeg får spise. Snart blir jeg vel tyn som en tørrfiskbeta sjøl tenker jeg :-(

Det er visst ikke nanden engstelig for. Ho har ymta innpå om at jeg burde slanke meg. Det her er ei virkelig lei knipe altså. Jeg er sulten og vil ha mere mat og så sier de tobeinte at jeg skal på slnakekur! Det skulle ikke være lov å holde på slik mener nå jeg, men det er kanskje derfor nanden stadig er på jakt etter gode fôralternativer. Håper ho finner noe mer spiselig å fylle meg med innen jeg forgår av sult.

Sultende hilsen fra ei lita labbetusse som for tida går under kallenavnet Bolla

Go morgen

Det er vått og sølete på grusveiene nå, men fortsatt masse snø på jordet som er fin å rulle seg i. Da blir det lettere for nanden å holde meg noenlunde rein også.

Rett før helga besøkte vi Nussedachsen og vi fikk herje litt ute, helt til den ustyrlige valpen fant det for godt å ta en tur på egenhånd. Jeg sto igjen på gårdsplassen og så etter henne en liten stund før jeg tusla tilbake til nanden. Det er ikke så lurt å misbruke friheten. Da blir det bare bråk.

Dammene begynner å bli så store at endene bosetter seg i dem. Nanden sier at elva antakeligvis er for stri for dem nå, og at de derfor heller holder til i dammene nå i verste vårløsninga.

Nanden har gravd seg ned i bøkene sine og min jobb er å sørge for at ho kommer seg ut og får noen gode pauser og litt frisk luft. Ho er litt vanskelig å få kontakt med for tida, men jeg har da mine knep. Når ho leser lydbøker som ikke krever masse skriving hele tida får jeg gjerne ligge på fanget. Det er skikkelig kos det.

Nanden sier at jeg er i ferd med å teppelegge hele huset. Det er tid for å kvitte seg med vinterulla og den gjemmer seg bort i kriker og kroker og på de merkeligste steder, så den er litt vanskelig å bli kvitt. Tørrmoppen er stadig på jakt etter svarte hårdotter, men det er ikke lett å komme til over alt.

Det var dagens referat.

Voffelig hilsen fra Ariell

En begivenhetsrik helg

Da har vi kommet oss hjem etter en krevende helg. Nye steder med masse to -og firbeinte er alltid spennende, så jeg fikk god tid til å se meg rundt før vi skulle ut av trengselen og kaoset og inn på en sånn plass hvor det nesten ikke er noen tobeinte en gang.

På lørdag måtte vi vente ganske lenge før vi fikk komme inn. Nanden min pleier alltid å bli litt smårar på sånne steder. Det synes jeg er litt merkelig, men jeg prøver jo å oppføre meg helt vanlig. Det er ikke helt enkelt når de andre to stabber av gårde på stive bein og ser fullstendig forvirra ut. I all min høflighet reiste jeg meg for å hilse på dommeren da han håndhilste på nanden. Ho lærte fort at med så mye støy må stemmen heves en hel del, så jeg fikk tydeligere kommandoer etter dette. Så lenge jeg slipper å ligge oppå noen synes jeg det er helt greit å ligge på rekke sammen med andre hunder. Det er også ganske fint å få labbe ved nanden sin venstre side, men ho vil egentlig at jeg skal gå enda litt lenger fram. Jeg imponerte dommeren til å gi oss en tier på innkallinga. Greide også stå og dekkøvelsene bra.

Til slutt var det tid for plankehinderet. Jeg liker jo godt å hoppe, men synes det er litt skummelt med hinderet i lydighetsringen. Når det er hallstevne bruker de også matte under hinderet, og det er uvant. Nanden sier det er for at det skal være tryggere for oss å hoppe. Det er lett å skli eller overbelaste beina på det glatte, harde golvet. Jeg tassa fram til hinderet for å sjekke det ut, men fant ut at det ikke var så lurt å hoppe over, så jeg gikk pent rundt i stedet. Vi fikk blå sløyfe og nanden sa jeg var veldig flink og var ikke sur for at jeg ikke ville hoppe. Ho var bare litt bekymra for det er andre gang jeg gjør sånn under en lydighetsprøve. Ho mener jeg er blitt litt skremt etter klatreturen over hinderet første gangen og at jeg skjønner altfor godt når det er trening og når det er alvor.

På lørdagskvelden var vi på hytta og hadde en dødsbra hinderøkt. Det var kjempemoro og jeg ville egentlig bare hoppe og hoppe sjøl om nanden sa at det var mer enn nok. Vi gikk ny lydighetsprøve på søndag og hadde startnummer to, så vi trengte ikke vente så lenge før vi fikk komme inn i ringen. Jeg lot være å hilse på dommeren denne gangen, satt bare der og lot han se på tennene mine. Han syntes jeg var flink og ga meg toppkarakter. Da vi skulle ligge fint på rekke, mens de tobeinte gikk litt vekk, fant jeg ut at jeg like godt kunne ta en hvil, så jeg la meg godt til rette. Jeg lå stille til jeg fikk beskjed om å sette meg, så vi fikk en god karakter likevel. Som dagen før gikk de andre øvelsene også ganske bra og til slutt hoppa jeg over hinderet. Nanden måtte hyle av glede, enda det ikke er lov. Det ga oss masse trekk i karakteren, men ho syntes ikke det gjorde så mye og var bare kjempeglad for at jeg hadde utført øvelsen. Mitt tobeinte reisefølge greide ikke å lande på flere timer.

Premieutdelinga var spennende. Vi kom på 5..plass av nesten 30 deltakere og jeg fikk en pose godbiter. Vi fikk rød sløyfe også og nanden sier at det betyr at vi har lov til å starte i klasse to. Der er det enda strengere og noen nye øvelser også. Vi har allerede trent på noen av dem og så er jeg god i et par av øvelsene fra før av fordi jeg lærte dem da jeg var på førerhundskolen for å lære å bli førerhund. Det er moro å trene lydighet sammen med nanden. Ho blir så glad når jeg får det til. Hvis jeg ikke får det til så prøver vi litt til, så går det nesten alltid bra.

Noen ganger hjelper det godt å sove litt på det også. Nanden sier ho er veldig fornøyd med meg og trur ikke ho noen gang vil få noen annen hund som er så god til så mye. Det er jo viktigst at jeg jobber godt når jeg er i sele, men de tobeinte sier at jeg fungerer bedre i sele også når vi kan holde på med litt andre ting. Da jeg trives så godt med lydighetsøvelsene og er ganske flink, synes nanden det er fint å trene til lydighetsprøver. Klare mål gjør det lettere å trene systematisk, sier ho.

Hilsen lydig labbetusse som slapper av etter en strevsom, men fin helg

God dag

I går var jeg med nanden på skolen. Der var det som vanlig mange tobeinte, men i går var det ekstra mange. Nanden sier at de har noe de kaller for "åpen dør" akkurat nå. Jeg så ikke så mange flere åpne dører jeg, men de fleste kan jo åpnes når en trenger det så det er vel ikke noe problem. Det var masse barn der også og jeg måtte jobbe litt ekstra for å passe på nanden min.

Nanden sine lærere og medstudenter er også hyggelige. Av og til vil noen av dem kose litt med meg. Da blir jeg veldig glad. og kan finne på å oppføre meg litt banrslig.

Vi møtte han som har driftsansvaret på bruket også. Vi har snakka med han før og han er også veldig hyggelig og opptatt av tilrettelegging. Nå har visst heisene fått punktskriftmerk\ing og sånn stemme som sier hvilke etaseje heisen stopper i. Nanden tenkte at vi skulle teste det, men så glemte hun seg hele tida og vi tok trappa slik vi pleier å gjøre.

Vi fikk en del ventetid etter skolen. Det er ganske vanlig. Vi var innom butikken med masse hundedigg og nanden kjøpte mer sånn frosen pølsemat til meg. Vi var innom dyreklinikken for å kjøpe mer olje som jeg får i maten min og den nye veterinæren som ekspederte oss var veldig hyggelig han også. Jeg fikk masse skryt for at jeg er i passe hold. Vi labisser har jo lett for å bli litt vel runde.

I dag skal vi busse mer og så skal vi kjøre tog. Vi skal på hyttetur, men det er bare en unnskyldning fordi nanden vil finne ut hvordan det går med oss og lydigheten. Det er fortsatt hinderet ho er mest spent på. Jeg synes egentlig det er moro å hoppe, men noen ganger er det litt skummelt også. Nanden synes jeg er blitt kjempeflink, men forstår at jeg er litt usikker på det med hinderhøyden. Jeg liker ikke når det blir lagt på en planke mer enn min størrelse. Vi har litt erfaring med at noen dommere bruker litt høye hindre og derfor må vi trene på det, men det synes jeg fortsatt er litt vanskelig. Hvis jeg er like flink som jeg var sist og i tillegg hopper hinderet, og his nanden greier å oppføre seg litt bedre, (uskikkelige tobeinting) håper vi på opprykk til klasse 2. Vi har ikke fått trent så mye som nanden gjerne ville fordi det har vært så mye is og søle ute, men det vi kan trene inne har vi trent masse på. Det har heller ikke blitt så mange muligheter for å trene sammen med ledsager, så nanden føler at vi kunne vært bedre forberedt. Det blir en spennende helg i alle fall.

God helg!
Reiseklar hilsen fra Ariell