Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

torsdag 3. april 2008

God dag

I går var jeg med nanden på skolen. Der var det som vanlig mange tobeinte, men i går var det ekstra mange. Nanden sier at de har noe de kaller for "åpen dør" akkurat nå. Jeg så ikke så mange flere åpne dører jeg, men de fleste kan jo åpnes når en trenger det så det er vel ikke noe problem. Det var masse barn der også og jeg måtte jobbe litt ekstra for å passe på nanden min.

Nanden sine lærere og medstudenter er også hyggelige. Av og til vil noen av dem kose litt med meg. Da blir jeg veldig glad. og kan finne på å oppføre meg litt banrslig.

Vi møtte han som har driftsansvaret på bruket også. Vi har snakka med han før og han er også veldig hyggelig og opptatt av tilrettelegging. Nå har visst heisene fått punktskriftmerk\ing og sånn stemme som sier hvilke etaseje heisen stopper i. Nanden tenkte at vi skulle teste det, men så glemte hun seg hele tida og vi tok trappa slik vi pleier å gjøre.

Vi fikk en del ventetid etter skolen. Det er ganske vanlig. Vi var innom butikken med masse hundedigg og nanden kjøpte mer sånn frosen pølsemat til meg. Vi var innom dyreklinikken for å kjøpe mer olje som jeg får i maten min og den nye veterinæren som ekspederte oss var veldig hyggelig han også. Jeg fikk masse skryt for at jeg er i passe hold. Vi labisser har jo lett for å bli litt vel runde.

I dag skal vi busse mer og så skal vi kjøre tog. Vi skal på hyttetur, men det er bare en unnskyldning fordi nanden vil finne ut hvordan det går med oss og lydigheten. Det er fortsatt hinderet ho er mest spent på. Jeg synes egentlig det er moro å hoppe, men noen ganger er det litt skummelt også. Nanden synes jeg er blitt kjempeflink, men forstår at jeg er litt usikker på det med hinderhøyden. Jeg liker ikke når det blir lagt på en planke mer enn min størrelse. Vi har litt erfaring med at noen dommere bruker litt høye hindre og derfor må vi trene på det, men det synes jeg fortsatt er litt vanskelig. Hvis jeg er like flink som jeg var sist og i tillegg hopper hinderet, og his nanden greier å oppføre seg litt bedre, (uskikkelige tobeinting) håper vi på opprykk til klasse 2. Vi har ikke fått trent så mye som nanden gjerne ville fordi det har vært så mye is og søle ute, men det vi kan trene inne har vi trent masse på. Det har heller ikke blitt så mange muligheter for å trene sammen med ledsager, så nanden føler at vi kunne vært bedre forberedt. Det blir en spennende helg i alle fall.

God helg!
Reiseklar hilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar