Om å se framover... og bakover

Nå på tampen av året er det på høy tid med noen nyttårsforsetter. Nanden har det samme forsettet som ved inngangen til dette året. Det innebærer kort å greit å læ nyttårsforsetter være noe andre sysler med for nedturer blir det nok av likevel.

Så var det tilbakeblikkene da. Hvilke av årets begivenheter huskes fortsatt så godt at de er verdt å nevne? Det året nanden fikk meg var lista over årets begivenheter blitt i lengste og tyngste laget for ho, med flere dødsfall og starten på krevende og elendig organiserte studier. Nanden brukte sommeren til å slite seg ut før studiestart. Overraskelsen var stor da jeg fikk løpetid i starten av juni. Deretter inbilte jeg meg at jeg skulle ha valper og tilbrakte fem hele dager i stor sorg over et pipepinnsvin. Det endte med ryggverk for nanden som bodde på golvet med meg i den tunge tida. Deretter var det tid for å skolebenken og jeg blei sterilisert en gang utpå høstslengen. Nå har det jo gått noen år, så det her var kanskje å se litt vel langt bakover i tid.

Av årets begivenheter nevnes i fleng:
- en langhåra, ¨blå sau som blei min under en bytur med overnatting
- opprykk til lydighetsklasse 2
- min tilstedeværelse i konfirmasjonen til mine spinnville, tobeinte venner
- to fine uker i Hurdal som endte med ørebetennelse
- øverbetennelse i lange baner som ødela hele badesessongen
- flere Hurdalsturer uten bading og med mange kjedelige, treige firbeininger
- en lang og hektisk høst med mange turer til Rotodden
- en RTV-trening i bymiljø som alle involverte parter var svært fornøyde med
- mange gode eksempler på at nanden er et rotehue og at jeg er verdensmester i å redde ho unna trøbbel
- noen hendelser med jorbærkurv, spekepølse, gammel kake (nanden bare sukker og mener jeg burde la være å nevne det)

Det nye året starter heller ikke med blanke ark. Nanden har oppdaga en ny kul på meg, så det blir nok det gamle årets siste og det nye årets første bekymring for henne.
Snodig det der. Jjeg er frisk og sprek og har hatt et godt år. Nanden er fornøyd med meg og da er jeg bare glad og lykkelig. Logrer fortsatt med hele meg og tar gjerne noen dansetrinn også. Så skal den nanden bære seg over en liten ujevnhet. Mistenker at ho har abstinenser. Det er jo noen måneder sida siste veterinærbesøk nå. Vi var der så ofte og så mye at jeg trur ho blei litt avhengig. Da er det vel på høy tid med en tur igjen.... og en til ...og en til... og

Ve, vel. Den tid den sorg.

Julete hilsen fra ei julesprelsk tørrlabbetusse som til og med har spist litt julemat i år.
PÅ LOVLIG VIS!

Julestri = kjedelig

Det er midlt, glatt og urolig vær. Inne er det vasking, baking, grising, pakking og spising. Det bannes over alt som går på skakke og flires av diverse tragikomiske hendelser. Petter edderkopp lever et farefult liv og fangstredskapen får han ikke ha i fred.
Alle løper rundt å har altfor mye å gjøre og jeg er bare i veien uansett hvor jeg er. Det havner mye rart på golvet for tida og jeg prøver jo så godt jeg kan å jakte smuler når jeg mener det er trygt, men det ender stadig med knurr og glefs. Vår hjelpsomme gjest har nå dratt hjem for å hjelpe seg sjøl med å få det reint til jul. Her er vi da kommet et godt stykke på vei nå.

Heldigvis er ikke alt like ille med denne tida før jul. Jeg får gjerne litt annen mat i skåla av og til. En akstra eggeplomme nå og da når nanden bare skal ha eggehvita sjøl. Litt ris og havregrøt er jeg også blitt tilgodesett med.

Det er dumt med den snøen som nå blir hard for labbene og glatt å gå på. Nei. Nå får jeg forstyrre nanden litt. Det er jo uansett ikke mer vamrt vann igjen, så da er det slutt på vaskinga for en stund.

Holketet og forblåst førjulshilsnen fra Ariell

Den store fikse -og ordnedagen

Det er fortsatt forholdsvis kjølig der ute og nanden benytter muligheten til en real lufting av teppene mine. Dessuten er den kalde puddersnøen kjempefine til teppereingjøring, så jeg fikk hjelpe til med å vaske og riste tepper. Jeg fikk vaske velsefellen min. Den er jo ikke så pen lenger, men den er med på det meste fordi den er så kjekk å drasse med seg rundt. Fin å slange seg på foran vedovnen er den også. Som sagt tok jebben med å vaske den sjøl, mens nanden ga seg til å denge og riste de andre stakkars teppene og fellene. Jeg tok rennefart og dro med meg fellen over jordet så den fikk et skikkelig snøbad sammen med en real omgang juling. Jeg syntes det var kjempestas og nanden holdt på å le seg fillete av den intense behandlinga jeg ga min gamle, utslitte sau. Den har vært brukt, og duger fortsatt, til så mangt. Alt fra liggeunderlag til leikefille. Så er den en litt mer naturlig utgave enn den nymotens lyseblå ulla. Nanden er heller ikke så glad i den, for den lange knæsje pelsen er håpløs å få rein, så den er ikke så veldig blå lenger. Når ho tenker tilbake på det var det vel likevel et av årets kupp, for den kosta egentlig drøyt femhundre kroner og vi fikk den til en fjerdedel av den prisen. Sånn går det når nanden er et sånt rotehue som ikke greier å få med seg alle nødvendigheter på tur.

Jeg har også fått en god omgang pelsstell i dag. Klørne på bakbeina har fått en omgang med fila, så nå er det bare fryd og velstand til nanden kommer med potesaksa og skal klippe håret mellom tottillene mine. Det er nemlig skikkelig vemmelig, men nanden er lite forståelsesfull på det området. Ho bare sukker litt oppgitt over hvordan jeg ter meg og sier at det går mye fortere hvis jeg lar være å skape meg sånn. Ellers er jeg jo heldig som har min egen private labbepleier som passer på at labbene mine har det bra.

Ruskopphilsen fra Ariell

Fjort lort

Fiskeolja holder på å gjøre meg litt for løs i lorten, mener nanden. Dessuten kommer det visst ut altfor mye. Så mye at ho har problemer med å plukke det opp på den vanlige måten og må bruke to lorteposer av gangen. I dag ferska ho meg forresten i å snuse opp noen djupfrosne rester. Jeg skjønner ikke hvordan ho merka det, men jeg må nok ha blitt litt for ivrig et øyeblikk, og kanskje ikke helt lydsløs heller. Prøver å ikke være så uforsiktig, men nanden er blitt ganske flink til å avsløre meg, og vokter meg som en hauk når vi er ute.

Her om dagen fikk jeg knurr og glefs for at jeg luska litt fraværende rundt i bushen og ikke hørte etter med en gang. Skal ikke tobeinte egentlig bli snillere nå som det går mot jul? Det har jeg ikke merka my til gitt. Nanden sier jeg lider av midtllivstras. Det er visst hundeverdenes versjon av den menneskelige midtlivskrisa. Ho mener hørselen min litt for ofte er midlertidig ute av drift og sier jeg er mer enn ekstremt opptatt av mat for tida. Jeg er jo bare en liten, sulten labrador, og hva gjør man når man er sulten. Jo, man spiser! Til og med nanden min gjør det. Men hos henne er det lite forståelse å hente.

Nå er jeg blitt trua med fôrbytte hvis det ikke bedrer seg over nyttår. Det er veldig synd for nå fungerer det ganske bra, gir lite kløe og litt bedre labber, sjøl om tredeputene fortsatt er litt tørre i kantene. At fett -og proteinbalansen i gamlingfôret fra Hills` passer bra til meg er i alle fall merkbart. Nanden sier at hos mennesker er det sånn at en kan bli mer sulten av lite proteiner, men at fett også gir god metthet. Det største problemet nå er at altfor mye går rett igjennom og blir til lekre, store kladder. Nå trengs det jo ganske mye fyllmasse for å kunne lage sånn posemat til firbeinte. Det kan nesten se ut som slike ting lages etter de tobeintes næringsbehov og ikke for oss firbeinte som skal spise det.

Tida får nå vise hva neste trekk blir, men det er igjen aktuelt med vom og hundemat, enten med grønt tilbehør eller i kombinasjon med noe knotteri. Nanden mener det siste er mest praktisk, og jeg har ikke stemmerett med mindre jeg sultestreiker. Nå er det ganske utenkelig for ei labbetusse som meg, så da blir det nok slik nanden vil.

Småsulten hilsen fra Areill Gigalort

Den nanden, den nanden

Nanden har hengt opp adventstjerna, fått englekrans med fire hvite lys på bordet og en halmrkans med bjeller på ytterdøra. Ho prøver å lese til eksamen, skjærer stygge grimaser som visstnok kommer av stadig tilbakevendene hueverk, og irriterer seg over direkte uheldige utsagn i den nye førerhundkalenderen fra blindeforbundet. Når eksamen er overstått skal resten av huset endevendes før julebaksten og resten av gavene skal fikses. Vi skal få litt helgebesøk igjen også. Det er alltid koselig det, men de tobeinte holder på med så mye rart.

Hele vofsevennegjengen har gått sammen om vår første julegave til Nussedachsen. Vi venter i spenning på å få den i hus og håper den blir fin. Julegaver skal jo være hemmelig så da kan jeg jo ikke røpe hva det er.

Senga mi lider i mangel av nytt trekk som vi enda ikke har fått. Vi har venta i mange måneder nå og madrassen bærer preg av det. Nanden mener det er bedre at jeg får ny seng når det er kommet så langt. Inntil videre fortsetter vi å beskytte det som er igjen av den gamle med reisemadrassen og ekstra tepper. Jeg har jo saccosekken også da. Der har jeg tilbrakt mange timer, så den er blitt ganske flat og trenger påfyll.
Nanden har lurt litt på å legge den på soverommet, men nå er det så kaldt at ho ikke vil jeg skal ligge der inne på grunn av golvtrekken.

I løpet av uka har det iommet mer av det kalde, hvite så nå er det kjempe moro å rase på jordet. Snøspruten står rundt meg og noen steder bir jeg nesten helt borte i alt det hvite. Nanden sier jeg kunne gjort god nytte som brøyteplog. Veien vår er blitt kjempefin. Det er fint å jobbe på godt snøføre. Så lenge det ikke er for kaldt trives også labbene mine veldig godt med det.
Nå er det smøring med labbefettfør vi går ut og spraybehandling når vi kommer inn igjen.

Vinterlig hilsen fra snøhunden Ariell, som nå er blitt hvit labrador