Den store fikse -og ordnedagen

Det er fortsatt forholdsvis kjølig der ute og nanden benytter muligheten til en real lufting av teppene mine. Dessuten er den kalde puddersnøen kjempefine til teppereingjøring, så jeg fikk hjelpe til med å vaske og riste tepper. Jeg fikk vaske velsefellen min. Den er jo ikke så pen lenger, men den er med på det meste fordi den er så kjekk å drasse med seg rundt. Fin å slange seg på foran vedovnen er den også. Som sagt tok jebben med å vaske den sjøl, mens nanden ga seg til å denge og riste de andre stakkars teppene og fellene. Jeg tok rennefart og dro med meg fellen over jordet så den fikk et skikkelig snøbad sammen med en real omgang juling. Jeg syntes det var kjempestas og nanden holdt på å le seg fillete av den intense behandlinga jeg ga min gamle, utslitte sau. Den har vært brukt, og duger fortsatt, til så mangt. Alt fra liggeunderlag til leikefille. Så er den en litt mer naturlig utgave enn den nymotens lyseblå ulla. Nanden er heller ikke så glad i den, for den lange knæsje pelsen er håpløs å få rein, så den er ikke så veldig blå lenger. Når ho tenker tilbake på det var det vel likevel et av årets kupp, for den kosta egentlig drøyt femhundre kroner og vi fikk den til en fjerdedel av den prisen. Sånn går det når nanden er et sånt rotehue som ikke greier å få med seg alle nødvendigheter på tur.

Jeg har også fått en god omgang pelsstell i dag. Klørne på bakbeina har fått en omgang med fila, så nå er det bare fryd og velstand til nanden kommer med potesaksa og skal klippe håret mellom tottillene mine. Det er nemlig skikkelig vemmelig, men nanden er lite forståelsesfull på det området. Ho bare sukker litt oppgitt over hvordan jeg ter meg og sier at det går mye fortere hvis jeg lar være å skape meg sånn. Ellers er jeg jo heldig som har min egen private labbepleier som passer på at labbene mine har det bra.

Ruskopphilsen fra Ariell