Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

torsdag 19. mai 2011

Månedens favoritt - Premier Bussy Buddy aktiviseringsleiker


Bilde 1:
Øverst; Bussy Buddy Bristle Bone
I midten; Bussy Buddy Bouncy Bone
Nederst til venstre; Bussy Buddy tyggeskive av maisstivelse
Nederst til høyr; Bussy Buddy tyggeskive av malt storfehud


Bilde 2:
Bouncy Bone består av en gummiball med en nylonbeinende på hver side. Mellom ballen og beinendene er det plassert tyggeskiver.


Bilde 3:
Bristle Bone har nylonbeinender og ei nylonskive med bust i midten. Mellom busta og beinendene sitter tyggeskiver og gummiskiver med knotter.


Bilde 4:
Vår modifiserte utgave av Bristle Bone. Midtre del består her av fire gummiskiver med knotter. Mellom disse er det plassert tyggeskiver.


Nanden er ikke helt sikker på om ho vil gå god for disse leikene som favoritter da ho har ett og annet å utsette på holdbarhet, men vi firbeinte digger dem i alle fall.

I Europa selges produktene også som del av Hunter Smart-konseptet. Bussy Buddyserien består av flere ulike leiketøysmodeller, noen er produsert i gummimateriale, mens andre består av nylon og gummi i kombinasjon. Som tilbehør finnes diverse godbiter og tyggeprodukter med spesiell utforming for å passe de ulike leikemodellene. Det skal sies at disse sjelden er å finne i hyllene hos zooforetningene, men velvillige Eukanubaforhandlere kan sannsynligvis ta inn det en måtte ønske på forespørsel.

Våre to favoritter er Bouncy Bone og Bristle Bone. Begge disse har den samme grunnkonstruksjonen bestående av nylon, en pinne påskrudd endestykker med beinform. Mellom endestykkene på Bouncy Bone sitter to tyggeskiver adskilt av en gummiball. Midtre del av Bristle Bone utgjøres av en nylonskive med nylonbust på begge sider. På hver side av denne sitter en tyggeskive og en gummiskive med knotter.

Tyggeskivene kommer i refilpakninger som inneholder skiver av pressa storfehudgranulat, samt skiver av maisstivelse. De er virkelig snadder og virkelig verdt å jobbe for.

Bouncy bone har lavest vanskelighetsgrad da tyggeskivene sitter ganske lett tilgjengelig. Den er også en relativt holdbar modell og har ikke pådratt seg store skavanker sjøl etter flittig bruk.

Bristle Bone er ment å skulle ha en tannrensende effekt og tyggeskivene er vanskeligere å få tak på fordi de sitter mellom bust og gummiskiver. Oppfinnelsen er etter nandens mening genial, men midtstykket der busta fester har dessverre en svakhet da den tåler lite tygging før den går fullstendig i oppløsning.

I tillegg kan beina bli litt for lette å skru fra hverandre etter hvert som gjengene blir slitte, så på et tidspunkt greide Ariell å lage litt puslespill av et Bristle Bone og greide dermed ta gjengene pinnen så de ble ubrukelige. Restene av beinet blei dermed avlagt som reservedeler da vi hadde to bein av dette slaget. Nå er også begge midtsykkene tygd i stykker, og nanden har tatt i bruk reservedelene så vi har fått vår egen litt mer robuste variant. I vanskelighetsgrad ligger vår nye vri et sted mellom de to opprinnelige modellene og midtre del består nå av gummiskiver og tyggeskiver.

2 kommentarer:

  1. Tror jeg får tale istedenfor Indie i dag, for vi er nok ikke helt enig i hva som skal sies om denne saken ;)

    Deres egen variant var genial, fikk i grunn lyst å kjøpe 2 Bristle Bone isteden for 1 hehe :) Men så var det hundens stemmerett her da.. Hun er muligens ikke helt enig.

    Bouncy Bone har vi jo allerede :)

    SvarSlett
  2. Ariell og Apolloonsdag, 25 mai, 2011

    Hei Merete og Indie

    Hvis Bouncy Bone er verdt å slite for, er ikke vår nye hjemmemekkløsning veldig mye vanskeligere i alle fall. Den er også ganske snill med de av oss som ikke er så "tøffe i kjeften". Riktignok blir den nokså kostbar, men nå om dagen skulle vi gjerne hatt en sånn en til, for vår reservedelsutgave er begges absolutte favoritt.

    SvarSlett