Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

mandag 23. mai 2011

Rolig helgeutflukt

Jeg har vært med nanden på helgetur. For min del har den vært rolig og det sies at jeg stort sett har oppført meg eksemplarisk. Som førerhund har jeg i alle fall gjort jobben min, og jeg har ikke gått inn i flere lange diskusjoner om påstigning på tog. Det ene toget var veldig fult så vi måtte stå et godt stykke. Vel, jeg fikk ligge, men ga klart uttrykk for at jeg mislikte å ligge så nær den skumle trappa ved å gjør meg blytung og lite flyttbar.

Fredag og søndag innebar en god del reising med buss og tog, og på lørdag fikk jeg være med på restaurant. Nanden mener det var en sann nytelse, men jeg er litt mer i tvil. Det var forsåvidt greit, og jeg fikk jo ligge på et rolig sted med god plass, så jeg skal ikke klage, men det er dyreplageri å la en alltid sulten labrador utsettes for alle de deilige luktene i flere timer uten så mye som en bitteliten smakebit.

Ellers har jeg tilbrakt mye tid på hotellrommet, men nanden har ikke vært langt unna, og kunne dermed med egne ører høre at jeg ikke er noen bråkmaker når jeg må bli igjen en stund aleine.

Før søndagens hjemreise blei det tid til litt ekstra luftetur der jeg fikk være litt løs. Hjemreisa gikk strålende for min del, men nanderyggen trenger nok en lengre ferie fra sittende sysler for å bli noenlunde medgjørlig igjen. Nanden klamrer seg til krykka og pilleesken om dagen og sier at vi skal på skogstur så fort beina hennes blir noenlunde kontrollerbare og ho kan kjenne hvor ho trår. Litt ugreit når hendene må tas i bruk for å kjenne etter om en fortsatt har tær.

Mandagshilsen fra Apollo som er klar for ei ny uke med mange sprell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar