Nandehundenes blogg: Månedens favoritt

Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

søndag 29. november 2009

Månedens favoritt - på tur med tupperware

Når vi er på farten kan ryggsekken til mitt stakkars pakkesel av en nand fort bli mer enn velfylt. Da er det greit med de sakene som tar liten plass. Vi har testa minimax-boller fra Tuppervare som turskål. Den kan "flatpakkes" når den ikke er i bruk og er like fin til både mat og vann. Den har også tett lokk slik at den kan brukes til trygg oppbevaring ved behov. Den lager heller ikke så mye bråk og gjør det lettere for nanden å gi meg maten min når jeg skal ha den, til tross for at vi er på reisefot. Jeg får jo fortsatt mange små måltider.

Den runde musling-boksen rommer fôr til et lite måltid til lille meg som spiser ofte. Den er også fin til oppbevaring av godbiter på turen og kan fylles godt siden lokket er litt fleksibelt. Jeg digger den fordi den lukter hundedigg og det av og til kommer noe godt ut av den. Nanden har innsett at ho faktisk synes den lille, hvite boksen med rød ring er ganske søt. Og sist, men ikke minst. Den er praktisk.