At jeg har en krevende nand er ingen hemmelighet, og vi har igjen hatt en tre dagers utflukt. Mandag bar det nedover den lange, trange dalen med en trøtt og ltie reiselysten tobeint. Det blei en ekstra lang tur da vi måtte vente på at det skulle settes inn en erstatning for en møtende buss som hadde havarert. Med tre kvarters forsinkelse tok bussturen tre timer. Vi hadde mye å bære på, så vi venta tålmodig på toget. Heldigvis var NSB for en gangs skyld i godlunet, så vi kom oss til Tigerstaden uten større komplikasjoner. Etter en kjapp matbit, satte vi kursen mot et egna sted for oppstalling. Ingen grunn til å traske mer enn nødvendig med sekken full av en murstein av ei datamaskin, pluss diverse andre nødvendigheter.
Gårsdagen begynte tidlig. De blodtørstige hvitfrakkene på Rikshospitalets endolab fikk anledning til å beundre meg mellom nålestikk og andre grufulle prøvelser. Nå slapp nanden heldigvis unna med et mindre blodtap og har fått i hus en ny ladning medisiner. Etter bestikkeler og diverse papirflytting stressa vi ned til Blindern for å avlevere nandens treskeverk som skulle klargjøres for eksamensprøvelser. Så var det tid for en sjeldent usunn frokost, men den sov jeg meg igjennom så i den saken har ikke nandnen noen å dele sin dårlige samvittighet med. Etter noen timers ro og hvile måtte vi ut en tur igjen. Rotenanden fant på altfor mye rart, men vi fikk da gjort det vi skulle, og nanden var nærmest i fyr og flamme etter en hot opplevelse på Peppe`s. Vel tilbake til ei seng å sove i tok vi tidlig kveld, men nanden var stadig småbekymra for påfølgende dag.
Dagen i dag måtte nanden opp enda tidligere enn i går, og enda greide ho å fikse stress i lange baner. Vel innstallert på et stille rom med egen vokterske fikk jeg fri, mens nanden var flink jente og knotta i vei på uhyret av ei datamaskin. Heldigvis var det ikke en altfor lang prøvelse, og vi kunne rekke hjem i god tid før midnattstrollet, noe vi begge satte stor pris på, for vi er slitne begge to etter tre utfordrende dager på farten.
Nå skal jeg får nanden til å vanne kveldskjeksen min, så nå må jeg avslutte dagens beretning.
En småsliten hilsen fra Ariell
Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar