Den som leter ...

Bilde: Fra venstre; Planet Kong ball, pipepinnsvin (uten pip) og piggball. Og likheten? Alle tre har en lei tendens til å rote seg bort.

Jeg greide ved et uhell å trille min røde Planet Kong inn under kjøpmannsdisken. Der er det trangt og det hersens møbelet er så tungt at jeg ikke kan ta det på ryggen og løfte. Det skulle raskt vise seg at det lå flere hemmeligheter skjult under der. Først kom et stumt pipepinnsvin trillende, og jeg måtte gråte litt over at det såvidt ville hvese litt. Deretter fiska nanden fram en piggball som ho iherdig har forsøkt å telle piggene på. Mulig noen har litt fritidsproblemer her, sjøl om ho påstår at det er nok å gjøre. Jeg begynte å bli litt fortvila over at min kjæreste godisball ikke kom tilbake, for den inneholdt en halvspist tyggepinne, som jeg jo gjerne ville fortære resten av. Til slutt greide moppen å lure den fram, så dagens fangst må vel sies å være svært vellykka.

Ellers bør det nevnes at nanden farer hardt med dekketøyet for tida. Her i gården knuser man glass i stedet for å vaske dem opp. Spetakkelet gjorde at jeg jo måtte løpe ut på kjøkkenet for å se om jeg kunne hjelpe nanden ut av katastrofen, men ho ville helt klart ikke ha noe bistand, for jeg blei kort og kontant kommandert i sitt da jeg var i ferd med å forsere døråpningen. Jeg satte meg pent ned og så på nanden rydde, men skjønte ikke helt opplegget. Ho var tydeligvis veldig fornøyd med at jeg ikke gjorde noen forsøk på å komme nærmere, og mumla noe om at det var heldig for oss begge at jeg er såpass god på avstandskommandoer. Utfallet kune visst i verstefall blitt usannsynlig plagsomt for meg og katastrofalt for hundeutgiftskontoen.

Vi har fått litt ordentlig snøføre og det er passe kaldt, så jeg får tusle barbeint ute, heldigvis. Det er så mye lettere å ta seg fram da. Det er kjempestas å være ute i den fine løssnøen, så nå har jeg ikke tid til å sitte her lenger. Jeg skal ut å lage snøstorm.

Frydefull hilsen fra snøbradoren Ariell