Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

søndag 6. desember 2009

Hmmf. Nanden ler av meg!

Jeg har hatt et svare strev med å få ut igjen godsakene som nanden tydeligvis med makt har pressa inn i det lille hølet i Planet Kongen. Til slutt fikk jeg litt hjelp fordi det var umulig å få tak i det som lå igjen i midten så jeg ga opp. Da jeg i gårkveld avslutta slitet med å få ut resten var det visst fortsatt en liten bit igjen. Nanden tok den ut og viste meg den, men neimen om jeg fikk spise den opp. Neida. Ho dytta pinneresten inn igjen, og i dag fant ho ut at jeg fortsatt ikke hadde fått den ut. Den lå ganske løst helt ytterst, så ho skjønner ikke helt hva jeg sliter sånn for, og nå ler ho seg altså fillete på min bekostning.

Ellers er det stille og rolig akkurat nå. Stille før stormen heter det vel helst, for nanden planlegger juleforberedelser når alt papirarbeidet er unnagjort. Jeg skal også utsettes for en skikkelig julereingjøring, når ho får gjort seg klar til å vaske badet, for det er nemlig påkrevet etter at jeg har stått der inne og spredd mine våte labradorhår så de dekorerer både vegger og tak. Heldigvis er ikke badet veldig stort, men mesteparten av veggene er panelert så det er ikke det mest lettstelte rommet her i huset.

Nå har nanden tygd i seg middagen og befaler nok snart påkledning for en real luftetur. Det er blitt ganske mildt og snøen er blitt tung og våt nå, men her satser man på at værgudene sender oss litt kjøligere vær før det rekker å bli holkete.

Da får jeg gå å kle på meg så jeg kan geleide nanden trygt på kveldsturen. Er ikke sikker på om ho fortjener min hjelp og godvilje akkurat nå, men jeg er ikke langsur så jeg trasker nok villig i vei som vanlig.

Søndagshilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)