Smørehelg

Nanden har prøvesmurt en liten bit av seletøyet mit med neatsfoot oil i frykt for at den kan misfarge det hvite læret. Det har heldigvis ikke skjedd, og ho er fornøyd med at læret ser ut til å trekke til seg olje uten hardhendt tvangsbehandling. Det er nemlig et nokså tørt og gjenstridig stykke lær som med mye møye og stort besvær er innsatt med fett i slik grad at den har gitt slipp på noe av sin stivhet og kunne betraktes som noenlunde forsvarlig i bruk inntil bedre pleiemidler var tilgjengelig. Seletøyet trenger sårt til en skikkelig gjennomfetting, men fettet har en tendens til å bli liggende som ei hinne på læret i stedet for å trekke inn, så nanden måtte bare krype til korset og gi olja en sjanse i håp om å redde læret. Tørt lær blir ikke bedre av kulde og slapseføre i en god norsk vinterlig miks. Gudene skal vite at denne sselen er verdt sin vekt i gull, så her overlates ingen ting til tilfeldighetene. Nanden har til og med ofra en ny sminkekost til smørejobben.

Jeg har gjort en ny oppdagelse og farter nå rundt i bushen på skodde labber. Nanden ler av meg når jeg kommer settende ned bakken med sko på, men er glad skotøyet gir meg litt kortere bremselengde. Jeg har jo prestert å springe henne ned en og annen gang når jeg har brutt fartsgrensa og tapt kontrollen fullstendig. Føret er ikke blitt bedre de siste dagene, så det er godt det går greit å ha på sko. Ellers hadde jeg fått ferie, og det er en filleting. Etter en sommer med aktiv sykemelding er parkeringsmodus lite aktuelt nå. Da renner jeg bare over av energi, blir helsprø og kan finne på å drive min tobeinte til det totale vanvidd. Det er helt sant at lediggang er roten til alt ondt. Noen gode turer ut i løpet av dagen er absolutt nødvendig for å opprettholde likevekten, så inneferie er definitivt ikke noe for meg. Innomhuslige aktiviteter er langt fra nok, det får jeg jo dessuten mye av til vanlig.

Kong er blitt standard matskålerstatter ved flere av dagens måltider for å hindre meg i å sluke maten. Jeg er jo viden kjent for min imponerende spiseteknikk. Jeg får store mengder oppbløtte småkjeks for tida, og sjøl med fire måltider daglig blir det ganske mye mat på en gang. Til sånt klin er det greit med frossen kong og nanden har bestilt en større en for å ha en som rommer litt mer mat og er lettere å gjøre rein. Kong gir også kjevene litt trim, for her i gården serveres for tida ingen fordøyelige tyggeting. Kongen tuller seg stadig bort, men jeg er blitt ganske flink til å finne den igjen. Noen ganger lurer den seg vekk på de mest utilgjengelige steder og må bli der til nanden fisker dem fram med moppen.

- Hmm... På tide med en liten nattakong kanskje:)

Kongelig hilsen fra Ariell