Fiskeolja holder på å gjøre meg litt for løs i lorten, mener nanden. Dessuten kommer det visst ut altfor mye. Så mye at ho har problemer med å plukke det opp på den vanlige måten og må bruke to lorteposer av gangen. I dag ferska ho meg forresten i å snuse opp noen djupfrosne rester. Jeg skjønner ikke hvordan ho merka det, men jeg må nok ha blitt litt for ivrig et øyeblikk, og kanskje ikke helt lydsløs heller. Prøver å ikke være så uforsiktig, men nanden er blitt ganske flink til å avsløre meg, og vokter meg som en hauk når vi er ute.
Her om dagen fikk jeg knurr og glefs for at jeg luska litt fraværende rundt i bushen og ikke hørte etter med en gang. Skal ikke tobeinte egentlig bli snillere nå som det går mot jul? Det har jeg ikke merka my til gitt. Nanden sier jeg lider av midtllivstras. Det er visst hundeverdenes versjon av den menneskelige midtlivskrisa. Ho mener hørselen min litt for ofte er midlertidig ute av drift og sier jeg er mer enn ekstremt opptatt av mat for tida. Jeg er jo bare en liten, sulten labrador, og hva gjør man når man er sulten. Jo, man spiser! Til og med nanden min gjør det. Men hos henne er det lite forståelse å hente.
Nå er jeg blitt trua med fôrbytte hvis det ikke bedrer seg over nyttår. Det er veldig synd for nå fungerer det ganske bra, gir lite kløe og litt bedre labber, sjøl om tredeputene fortsatt er litt tørre i kantene. At fett -og proteinbalansen i gamlingfôret fra Hills` passer bra til meg er i alle fall merkbart. Nanden sier at hos mennesker er det sånn at en kan bli mer sulten av lite proteiner, men at fett også gir god metthet. Det største problemet nå er at altfor mye går rett igjennom og blir til lekre, store kladder. Nå trengs det jo ganske mye fyllmasse for å kunne lage sånn posemat til firbeinte. Det kan nesten se ut som slike ting lages etter de tobeintes næringsbehov og ikke for oss firbeinte som skal spise det.
Tida får nå vise hva neste trekk blir, men det er igjen aktuelt med vom og hundemat, enten med grønt tilbehør eller i kombinasjon med noe knotteri. Nanden mener det siste er mest praktisk, og jeg har ikke stemmerett med mindre jeg sultestreiker. Nå er det ganske utenkelig for ei labbetusse som meg, så da blir det nok slik nanden vil.
Småsulten hilsen fra Areill Gigalort
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar