Snøen kom og snøen gikk

Det er ikke stort igjen av snøen som falt i går, bare litt ekstra vann. Veien bort hit er ganske klinete og med masse vanndammer, men jeg har greid kunststykket å forhindre at nanden blei våt på beina… i dag også. Ho skryter meg langt opp i skyene for det er definitivt ingen enkel oppgave. Noen steder må vi ta jordene i bruk, andre steder må vi gå slalåm mellom dammer som strekker seg over nesten hele veien.

I dag har jeg prøvd å oppdra den lille, uskikkelig og ekstremt villstyrige Nussedachsen. Den er jo bare et halvt år og har mye å lære, men maken til spinnvilt vesen skal man leite lenge etter. Jeg er jo ikke helt borte sjøl sier nanden, men innrømmer at frøken langøre slår meg ned i støvla på det området. Like fullt er jeg en sprek og utholdende seksåring.

For tida prøver nanden å lære meg å stå når jeg kommer løpende mot henne. ”Innkalling med stå og på plass” heter det visst på fint og er en av øvelsene i lydighetsklasse 2. Det er jo ikke så lett det der med å stå når jeg helst vil komme helt bort og sitte ved fot, sjøl om vi har en egen kommando for dette. Jeg synes jeg er blitt ganske flink til å løpe fram og stå ved kjegla i fremadsendingsøvelsen, men nanden er ikke helt fornøyd. Ho vil at jeg skal stå med baken til og ikke gjøre helomvending før jeg stopper. Det er jo ikke så lett da. Jeg liker nemlig ikke å snu ryggen til for jeg vil jo gjerne følge med på alt ho driver med. Sjøl om det er litt vanskelig liker jeg denne treningen kjempegodt. Nanden sier også at jeg er flink, men at jeg av og til gir henne noen kreative utfordringer, hva nå enn det måtte bety.

Nei, nå er det natti, natti for meg og sekretøsen.

Hilsen søvnig labbetusse