Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

mandag 26. mai 2008

En våt fornøyelse


Nå har jeg og nanden min tilbragt en hel uke her oppe. Det har blitt noen gode turer, men været har ikke vært på vår side så runden ned mot Hurdalsjøen er blitt flittig brukt. Den er ikke så lang så da kan vi heller se ann været og gå mange småturer. Jeg synes det er fint for jeg må ligge en del på rommet når nanden min skal prøve å lære noe nytt.

Jeg har med meg det blå sauskinnet mitt. Det er passe lite til meg og deilig å ligge på. Da nanden har så mye rart i sekken sin, må skinnet kveiles innunder lokket mens vi er på farten. Da er det ganske godt synlig og vi får av og til noen kommentarer for den knæsje sauen vi har med oss.


I helga har jeg fått være mye med nanden for da har det ikke vært så mye program.
I går gikk jeg og nanden til Dalsetra på egenhånd og jeg fikk være med ned til hytta ved sjøen når de skulle spise lunsj. De hadde deilig grillmat. Gjett om den lukta var god da, men jeg fikk jo ingen ting... som vanlig.

I dag har det vært knallvær og jeg har fått bade. Det var en koselig tobeinting til nede på stranda som jeg fikk hilse på og vi bada sammen. Nanden min syntes ho var veldig tøff som orka å bade i det iskalde vannet. I en hel time fikk jeg kose meg med bading, gressspising og løpe tørketurer i full fart. Innimellom alt dette måtte jeg selvfølgelig vise at jeg også er god til å komme meg fram opp ned og i sideleie.

Så egentlig har jeg det ganske fint her oppe sjøl om jeg synes nanden stikker av litt ofte.
Håper på masse bra vær så jeg kan bade mye framover.

Klissvåt logrehilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar