Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

mandag 12. mai 2008

Jippi! Jeg fant ho igjen

I helga var vi på en sånn plass med masse to -og firbeinte. Vi hadde med oss nandebrorsan som reserveførerhund. De presterte å glømme meg igjen på en sånn stor åpen plass, på en rad sammen med noen andre hunder. Den ene av dem var litt skummel syntes jeg, for den yppa seg mot en annen hund før de tobeinte stakk av. Jeg lå stille en stund, men jeg likte ikke den hunden. Dessuten var det litt varmt og nanden var plutselig borte, så jeg bestemte meg for at det var best å finne henne igjen. Ho hadde heldigvis ikke gått så langt og jeg fant henne bak teltet til dama med papirene. Nanden var visst ikke veldig glad for å se meg. Ho bare sukka litt tungt og tok meg i bånd.

Etter å ha vært i ro i skyggen en stund skulle vi tilbake på den grusplassen, men da var det ingen andre hunder akkurat der og nanden gikk ikke noen steder hvor jeg ikke kunne se henne hele tida. Ho var ganske fornøyd med meg og jeg fikk masse ros mens vi holdt på, og litt kylling etter at vi var ferdige. Så gode godbiter pleier jeg ikke å få til vanlig. Det eneste som var litt vanskelig var den kjegla jeg trudde jeg skulle finne. Jeg fant ingen kjegle å stoppe ved så jeg ga opp.

Nanden hadde nesten bestemt seg for at vi ikke skulle dra på dette stevnet, men var glad vi gjorde det. Ho sier at ho trenger å trene på sånne ting, for ho oppfører seg ofte litt rart når vi er på sånne åpne plasser med masse to -og firbeinte.

Vi skulle egentlig reise hjem etterpå, men sjøl om nanden min hadde sjekka rutetidene på nettet før vi reiste gikk det ikke noe buss. Det endte med at vi blei henta av en altfor samvittighetsfull nandemamma. Nanden sa vi fikk ta taxi og sende regninga til Nettkluss som ho kaller det. Noen syntes tretusen kroner var vel mye penger og ville helle ofre tre timer med inspurt i konfirmasjonsforberedelser på å hente oss. Nanden syntes det var for gæli', men når mor insisterer er ho vanskelig å rikke. Det har nanden snart brukt 30 år på å lære, men ho innrømmer også at ho ikke er spesielt lettlært og misunner meg den egenskapen.

Det har vært mange godværsdager nå og mange utflukter også. Før helga henta nanden medisiner og vi fikk med vår tobeinte turkompis på bytur. Det blei litt trasking, men vi gikk stort sett der det ikke var så varmt og jeg fikk masse drikke -og tissepauser, så det gikk bra og nanden lurer på hvor jeg får all energien fra.Ho var nemlig helt utslitt etter den dagen.

Dagen etter var det tidlig opp igjen for nanden skulle på skolen. Nok en lang busstur, men vi reiste litt tidligere hjem enn vi pleier, så vi slapp å vente så lenge og komme hjem seint på kveld. Vi måtte innom veterinæren og kjøpe noe og så måtte vi ha mer frossenmat til meg før vi reiste hjem, men vi hadde passe med tid til det før bussen gikk.

Så har småsøsknene til nanden blitt så store at de er blitt konfirmert og jeg fikk være med å feire. Jeg fikk masse kos, men nanden sa at jeg ikke måtte være så klengete, for mange hadde veldig fine klær på seg.

Nei nå må jeg ut å nyte litt av den fine sola og se om jeg kan finne en flekk som kan gjøre meg litt våt.

Våryr hilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar