Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

torsdag 21. juni 2007

Regn, regn, øsende regn, pøsende regn...

Nå har det regna hele tida sida i går. Nanden min synes det er helt topp for det er jo så tørt at nesten ingen ting vokser.


class="MsoNormal" style="MARGIN: 0cm 0cm 0pt">Hmmm. Jeg liker jo litt grønför jeg også så jeg burde kanskje være fornøyd, men jeg liker ikke når det er så vått for da er det ikke så lett å være mye ute. Jeg synes det er herlig å bli våt når jeg kan gjøre det frivillig, men vann som kommer ovenfra liker jeg ikke i det hele tatt.

Nanden lurer veldig på hva ho skal gi meg av för framover. Vi skal på langtur i sommer, så det hadde vært greit med noe som er lett å få tak i, så min tobeinte slippr å dra på en stor försekk. Akkurat nå er jeg litt ugrei i magen, så ho har ikke så veldig lyst til å bytte för fordi det kan gjøre vondt verre. Det er sannsynligvis ikke föret sin skyld at magen er ugrei. Nanden er visst av den oppfatning at jeg spiser litt mye annet rart som ho mener jeg kunne spart det stakkars fordøyelsessystemet for. Synes virkelig at ho er kravstor nå altså..Vel, vel. Nanden min pleier ikke å sulte meg så det blir vel ei rå tenker jeg, og blir det ikke det så har da en labrador overlevelsesinstinkt nok til å greie seg sjøl i matveien J Så det så!


Dryppende våt hilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar