En slitsom helg :-)

Hvis noen mener at jeg lever et kjedelig liv så kan jeg fortelle at det gjør jeg definitivt ikke.
I helga var jeg, nanden og en fast tobeint turkamerat på en nøye planlagt utflukt.

Lørdag morgen reiste vi nedover den lange trange dalen vår med buss.
De tobeinte hadde noen ærend i byen. Vi var innom en sånn butikk hvor de selger masse godt til oss firbeinte, og nanden kjøpte litt godbiter og tannrensbein og sånn.

Etter handleturen spiste de tobeinte på Jeppes, mens jeg fikk hvile litt under bordet. Så hadde vi en stille og rolig lørdagskveld på vandrerhjemmet. Nanden hadde greid å legge igjen skinnfellen min hjemme så ho måtte kjøpe et teppe som jeg fikk ligge på.

Søndag reiste vi tidlig avgårde med taxi, men først gikk vi frokostturen vår som vi alltid pleier å gjøre. Sånne bilturer har jeg lært at kan være lange, men i dag blei den ganske kort. Da vi kom ut av bilen var det masse hunder overalt og jeg visste ikke hvilke retning jeg skulle se i. Jeg var til slutt så sliten av å se så mye og blei nandens kosehund i stedet.

Vi satt på teppet mitt en stund og før vi skulle inn på en sånn grusplass med gule bånd rundt. Der inne var det noen andre hunder sammen med sine tobeinte venner også, men det var ingen andre enn meg som fikk ha med seg to tobeininger.
Jeg måtte bare hilse på han hyggelige mannen som kom bort for å se på tyggeredskapen min, sjøl om nanden hadde sagt at jeg skulle sitte stille. Jeg var veldig flink til å ligge rolig etterpå da, så begge var fornøyde med meg. Jeg trur nanden er litt redd for han hyggelige mannen som ho kaller dommeren. Det skjønner jeg ikke for han er da bare snill vel?

Vi satt litt på teppet vårt igjen før vi fikk komme inn på grusplassen en gang til. Ringen sier nanden min at det heter. Da fikk jeg labbe pent ved fot og gjøre alle de tingene vi har trent masse på, men det var litt vanskelig for det blei litt annerledes enn hjemme. Til slutt måtte jeg hoppe over et lite hinder. Det var kjempeskummelt, men jeg kom jo over da. Nanden sier at jeg var veldig flink og at ho ikke trudde det kom til å gå så bra. Vi fikk godkjent alle øvelsene våre og jeg fikk et sølvmerke i halsbåndet mitt. Så fikk vi et blått bånd og en liten kong også :-)

Nanden min sier at vi skal trene mer og prøve igjen snart, sida både jeg og ho synes det er moro. Nanden sier dessuten at vi har veldig godt av litt sånn trening også, ikke bare sånne selegreier. Jeg jobber bedre i sele også når vi kan trene litt andre ting av og til.

Hilsen fra en litt lydig Ariell