Nanden min ser litt bekymra ut i dag. Jeg lurer på om det er fordi jeg holdt på med en sånn flygetreningsøvelse. Sjøl om jeg er fuglehund har jeg litt små ører og nanden mener jeg ikke vil bli flygedyktig, ikke engang med masse trening. Jeg er blitt sterkt advart mot å prøve på noen flytur ned fra verandaen hos familien hennes, så det prøver jeg ikke på engang. Nå er det forresten blitt trapp der da, men nanden liker ikke at jeg går i den heller. Ho rygger ned den trappa sjøl også og synes visst at den er litt ekkel.
Det var de ørene da. Nanden har prøvd å vaske dem. Det er litt ekkelt med den ørerensen, men det var bare kjempeherlig når ho klødde meg litt i øret. Ho var bare alltfor forsiktig.
I går kveld gjorde vi noe jeg aldri har vært med på før, ikke nanden heller trur jeg, for det er ikke så ofte det er nattåpne butikker her hvor dalen begynner å bli veldig trang.
Jeg lurer på hva ho skal med alle de skoene, ho har jo ikke tre par bein. Men nanden smilte fra øre til øre så da er det jo greit. Synes jeg ser ho i den nye hvite buksa med mine fine, svarte hår på. Det er visst en grunn til at ho helst går i mørke bukser. Akkurat nå er nanden av den oppfatning at det er bedre med hvit bukse enn ingen bukse, og det er vel sant nok.
Jeg har forresten ikke fortalt om den fine oppdagelsen jeg gjorde da nanden kasta ut den stygge senga mi. Den feira 1 1/2 år og ville ikke være hundeseng mer. Synd for Bia-bädden er ganske god å kose seg i. Jeg fikk jo en haug med tepper å ligge på, men jeg var ikke helt fonøyd så jeg knabba nandens sacosekk. Nå har jeg fått igjen en hundeseng vi har hatt på hybelen. Jeg bruker den litt, men er fortsatt veldig glad i sacosekken. Nanden lurer litt på om jeg må få min egen en gang, for ho er ikke sikker på om den hjemmelagde er slitesterk nok for ei tråkkemaskin som meg.
Det er forresten fryktelig mye mygg ute å svever for tida. De bryr seg heldigvis ikke om meg, men de er veldig glade i nanden min. Ho er ikke fullt så glad i dem så mange får seg nok en kraftig klask over ryggen. Noen rekker å spise litt på henne først da. "Versågod, maten er servert" :-) Bare de ikke spiser på meg så er det greit.
Myggelig hilsen fra Ariell
Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar