Da er 15 kg knotteri i hus og det er betryggende. Da er jeg sikra mat for et par måneder. Jeg fikk en pakke med tørka bøffelkjøtt også og nanden har allerede latt meg smake.
- Mmmmm. Så digg!
Vi var like fornøyde begge to trur jeg, for det var ingen bekymring å lese i ansiktet hennes mens jeg spiste. Ho pleier ofte å sette opp et litt vaktsomme og bekymra uttrykk, fordi jeg jo er ganske kjapp med å fortære godsakene. Dermed blir det lite tid til tygging, noe som gjerne resulterer i at magen returnerer store biter. Disse drøvtyggingsforsøkene gjør at utvalget av godis blir ganske snevert.
Hundekjeks er jo svaret for mange grådiggriser siden de stort sett går i oppløsning, men de er det masse korn i, så da får jeg ikke spise slikt heller. Det gir bare kløe og masse bløt gugge, noe nanden min mener er en vel høy pris å betale for en ellers kortvarig nytelse. Vi kryser ører og labber for at variasjonsmulighetene blir litt større når vi får testa ut flere bio-snackprodukter. Det er et merke med rikholdig sortiment, så kanskje det finnes håp for meg også. Bøffelkjøtt er i alle fall en fin ting.
Logrende ettermiddagshilsen fra en bøffelspisende Ariell
Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar