Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

torsdag 25. august 2011

Trøtt torsdag med bløtt tilbehør

Ååhh. skulle nanden vært noe sted i dag??? Det kan jeg ikke forestille meg, for her har det vært veldig stille. Riktignok har jeg lånt nandeskrotten litt som liggeunderlag, men skylda for at den aldri kom seg til Tigerstaden vil jeg ikke ta. Den lunefulle kroppen har seg sjøl å takke når den bidrar med både tømmermenn og hekseskudd (i hvertfall heksehyl). Den kan ikke en gang gi fylla skylda.

Nanden er uansett glad ho ikke dro. En viss lyslugga kar har nemlig benytta dagen til å avlevere gjødsel i en noe tvilsom konsistens. Det kom en kraftig og saftig ladning i lite plukkbar form på formiddagen, men han har nylig overbevist vår tobeinte om at den største faren sannsynligvis er over ved å servere en fast og fin lort. Riktignok reiv den godt sjøl i ei sløv nandenese, men likevel var det visst flott gjort.


Den unge herren har dessverre ikke alltid like god kontroll over sitt ugjorte, og veien fra gjort til ugjort kan som kjent være grenseløst kort. Om han han er aldri så nylufta og har gjort både løst og fast i lange baner er til liten hjelp når han plutselig bare må. Når en allerede lever etter prinsippet om at må man så må det skje med en gang, kan slike ugne magedager by på visse uappetittlige utfordringer. Nokså grisete og upraktisk når resultatet vanskelig lar seg plukke og plaste.


Nei, ikke særlig greit å dra på dagstur med slik ustabil mage. Det har jeg til nandens store forskrekkelse prøvd en gang, og ingen av oss ønsker den affæren i reprise. Ho kan ikke huske at jeg på noe annet tidspunkt har vært så betutta og uttafor som den gangen på kjøpesenteret. Nanden var bare så inderlig glad for at det ikke skjedde på toget og lykkelig over at vaskepersonalet tok det så pent. Snakk om null kontroll!!! Og jeg som ellers aldri har gjort fra meg i sele!!! Akkurat på det området har nok min lyse venn aldri så lite forbedringspotensiale.


Lurer på om jeg bør legge nanden snart, ser ut som ho kan trenge det sjøl om ho ikke har vært oppe lenge av gangen og da mest for å lufte og fôre.


Hjemmekoshilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar