Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

lørdag 26. juli 2008

Puh. så varmt!

Det er virkelig varmt om dagen og på det varmeste er det godt å ligge i skyggen med kjøleduk og ei skål med vann og isbiter som kan kjøle ned en ellers ganske heit hundekropp.

På disse dagene er det så varmt at jeg ikke får lov å jobbe og må være igjen hjemme mens nanden prøver å kjempe seg fram med kjeppen. Ho sier det er en utfordring for det er jo nettopp i sollys at det er vanskeligst for henne å orientere seg. Når det er så stor variasjon i hvor mye hjelp ho har av synsresten sin, blir det av og til noen tøffe tak. Noen ganger ser ho virkelig lidende ut, nesten som en unge som har spist mye sukkerspinn og kjørt masse karusell etterpå. Noen ganger er det fint for meg at nanden kan se litt, for da kan ho rette på meg hvis jeg gjør noe feil. Andre ganger må jeg si i fra om at ho gjør det vanskelig for meg å jobbe fordi ho trur ho ser og mener ho har rett. Nå er ho jo ganske føyelig så det går vanligvis greit. I tillegg kommer alle de situasjonene hvor nanden min i praksis ikke ser og som det ikke alltid er så lett å forstå noe av. Ho er veldig glad for at vi greier å tilpasser oss så godt til hverandre i de mange ulike situasjonene vi kommer opp i.

Nå i varmen tusler vi litt om morningen og om kveldene. Både jeg og nanden liker å gå tur på disse tidene av døgnet. Det kan bli litt vel myggelig for nanden min, spesielt uti kveldinga, men pytt, hva gjør vel det når en kan rusle en fredelig landeveistur. Jeg er heldigvis lite utsatt for de blodsugende flygerne.

Nanden sier ørestellet går bedre nå. Ho forstår at det av og til gjør litt vondt og er forsiktig. Likevel er det ikke alltid så lett å være rolig. men jeg får masse skryt. Vi krysser alt som krysses kan for at vi slipper nye runder med behandling, men nanden er ikke helt sikker på om det går rette veien. Denne varmen gjør ikke saken bedre. Dessuten vil jeg så gjerne bade.

Pesende sommerhilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar