Noen travle dager

Vi har vært på farten en drøy uke. Etter en liten Oslo-tur gikk reisen videre til Holmestrand. Togturen begynte litt dramatisk. Da vi skulle gå opp den bratta trappa på toget mista jeg fotfestet og sklei ned mellom toget og perrongen. Nanden fikk hjelp av et par andre tobeinte så jeg kom meg opp. Heldigvis like hel.

Mandag var en regnværsdag hvor det ikke skjedde så mye. Nanden syntes nok det var litt godt. En liten tur til Ola Nordmann utpå ettermiddagen sikret meg en egen hyttevannskål. Nanden har tatt godt i denne gangen for denne skåla var stor. Ho sier det er praktisk med stor skål fordi jeg griser noe vanvittig de få gangene jeg gjør et forsøk på å drikke.

Tirsdag fikk vi med oss vår faste turkompis på shoppingrunde i Tønsberg. Nanden fikk handla fra seg litt. Ho fikk også tak i flåttjekk sånn at det skulle gå greit å kvitte seg med eventuelle snyltere. Nandesekken var god og full da vi returnerte til Holmestrand tidlig på ettermiddagen. Da var det så mange mennesker på handletur at vi fant det tryggest å vende snuta hjem. Hjemturen blei en sann lidelse. Nanden sier at bussjåføren må ha fått busslappen på postordre, for han kunne absolutt ikke kjøre buss. Lettelsen var stor da vi endelig kunne gå av bussen.

Onsdag dro vi til Hurdal. Der var vi i fire dager sammen med drøyt 40 andre førerhunder og deres brukere, samt en gjeng med dyktige hjelpetrenere. Vi gikk turer på landevei og i skog, noe jeg jo er vant til, så nanden var veldig fornøyd. Vi hadde også ulike lydighetsøvelser og trening i ulike hinderløyper, med naturlige hindringer, mat, to -og firbeinte og ymse gjenstander som det ikke alltid er like lett å forstå seg på. Nanden var veldig fornøyd med meg, sjøl om det noen ganger ikke gikk helt etter boka. Appelløvelsene som jeg jo vanligvis er flink i og synes er kjempegøy, blei det mye styr med, men så var de heller ikke spesielt godt organisert og nanden var stadig litt usikker ho også.


I går var vi til veterinæren. Ho skryter alltid av meg og sier jeg er en drøm av en pasient. Denne gangen blei øresjekken litt vel ubehagelig så jeg reagerte med et høyt og tydelig pip, men greide å sitte stille, så alt gikk bra og jeg fikk godbit

Ørene mine er blitt mye bedre nå, men jeg må fortsatt ta øredråper en stund til og så har jeg begynt på en tablettkur i tillegg. Det ekle øreproblemet har jo vart så lenge så veterinæren ville være helt sikker på å vinne krigen mot de slemme basilluskene.

Jeg jobba også bra på denne turen. I motsetning til nanden, bærer jeg ikke nevneverdig preg av de hektiske dagene i Hurdal. Kongsberg er for tida et nærmest uframkommelig sted, så vi gikk en bomtur først og jeg måtte fortelle nanden at det ikke nytter å prøve seg på stengte veier.

I dag har vi tatt det med ro. Det er kjedelig, men nanden sier at vi trenger å roe ned litt nå.

Nei, nå er det visst tid for tabletten min. Ja også de vemmelige øredråpene da. Men jeg skal sjølsagt være flink jente og sitte stille, så blir det enklere for nanden min og vi blir fortere ferdig.

En vilt logrende hilsen fra Ariell