Da var kvelden siste tur ut i friskluft unnagjort. Nanden trur i alle fall det. Nå har jeg knaska i meg en hel del snø og slikt blir det jo som kjent mye vann av, så det kan nok hende jeg må ut og vanne litt etterhvert. Så blir det vel noen flere timers søvn før det er tid for rotetur nedover dalen igjen.
Nå har dyrebutikken fått inn maten og madrassen min og vi skal løpe og hente det før vi busser hjemover fra Kongsberg. Vi får krysse fingre og tær for at timeekspressen ikke er så treg som den ofte er tidlig på fredags ettermiddagen, ellers blir det knapt med tid til vårt særdeles viktige ærend. Nå er nok nanden mest opptatt av at jeg skal ligge godt og har forsikra meg om at jeg uansett ikke skal sulte, for mat har vi nok av for tida. Både frossen og tørr. Vi skal bare ha med oss en liten prøvesekk, men nanden trur det antakeligvis blir med prøvinga. Ho mener jeg er klar for oldingfôr. Og så jeg som gjør alt for å overbevise henne om at jeg fortsatt er ung og sprek. Ho mener vist at det også går an å være aldrende og sprek, men at maten muligens må justeres litt for at det skal bli bra. Ho klager over altfor mye proteiner og for lite fett i vanlig tørrfôr. Så var det de hersens karbohydratene da. De er det også altfor mye av. Derfor all frossenmaten, men det blir så lite i magen så da må det pøse på med grønt for å få nok vomfyll. Mer karbohydrater... og så er man like langt. Så er også matmor ekstremt opptatt av at det ikke skal bli noen julegristendenser. Jeg legger gjerne på meg litt om vinteren fordi vi er mer inne og her er det ikke mye plass til fart og sprell.
I går fikk jeg en grundig omgang fotpleie. Nanden sier at labbestellet er ekstra viktig nå som det er kaldt og ekkelt føre. Jeg har ganske tørre poter så de blir fort såre. Jeg har lagt ned forbud mot flere sokkeprøvelser. Sokker er nemlig skikkelig vemmelig. Nå er i alle fall klørne nystelte og de verste hårtustene mellom tredeputene stussa litt. Sånne klippegreier er forresten også pyton for det kiler fryktelig. Vi er godt i gang med labbefettklinet også. Ikke noe videre stas det heller, men det er litt godt å få labbemassasje, så jeg godtar det. Nå bruker vi potevoks som ikke kukter så godt, så det er ikke noe stas å spise den vekk heller. Håper på godt snøføre og passe kalde grader. Da har labbene mine det best og nanden slipper å bekymre seg for hva jeg kan være med på. "Ingen labb, ingen hund," heter det jo. Da får en passe på de labbene en har fått.
Da sier jeg takk for i kveld og god natt.
Nattakos fra labbetussa Ariell
Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar