Den nanden, den nanden

Nanden har hengt opp adventstjerna, fått englekrans med fire hvite lys på bordet og en halmrkans med bjeller på ytterdøra. Ho prøver å lese til eksamen, skjærer stygge grimaser som visstnok kommer av stadig tilbakevendene hueverk, og irriterer seg over direkte uheldige utsagn i den nye førerhundkalenderen fra blindeforbundet. Når eksamen er overstått skal resten av huset endevendes før julebaksten og resten av gavene skal fikses. Vi skal få litt helgebesøk igjen også. Det er alltid koselig det, men de tobeinte holder på med så mye rart.

Hele vofsevennegjengen har gått sammen om vår første julegave til Nussedachsen. Vi venter i spenning på å få den i hus og håper den blir fin. Julegaver skal jo være hemmelig så da kan jeg jo ikke røpe hva det er.

Senga mi lider i mangel av nytt trekk som vi enda ikke har fått. Vi har venta i mange måneder nå og madrassen bærer preg av det. Nanden mener det er bedre at jeg får ny seng når det er kommet så langt. Inntil videre fortsetter vi å beskytte det som er igjen av den gamle med reisemadrassen og ekstra tepper. Jeg har jo saccosekken også da. Der har jeg tilbrakt mange timer, så den er blitt ganske flat og trenger påfyll.
Nanden har lurt litt på å legge den på soverommet, men nå er det så kaldt at ho ikke vil jeg skal ligge der inne på grunn av golvtrekken.

I løpet av uka har det iommet mer av det kalde, hvite så nå er det kjempe moro å rase på jordet. Snøspruten står rundt meg og noen steder bir jeg nesten helt borte i alt det hvite. Nanden sier jeg kunne gjort god nytte som brøyteplog. Veien vår er blitt kjempefin. Det er fint å jobbe på godt snøføre. Så lenge det ikke er for kaldt trives også labbene mine veldig godt med det.
Nå er det smøring med labbefettfør vi går ut og spraybehandling når vi kommer inn igjen.

Vinterlig hilsen fra snøhunden Ariell, som nå er blitt hvit labrador