Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

onsdag 1. april 2009

Er jeg blitt hest nå?

Jeg trur det har tilta fullstendig for nanden. I dag henta vi ei pakke som inneholdt to hestebørster. Og gjett hva... De var til MEG!
Er det virkelig mulig? Forresten har jeg vel ingen børster fra før, eller? Hva er det nå i den bøtta uti gangen mon tro? Et søtt lite lager med diverse stellereskap kanskje.

Nå er ikke disse hestestriglene så store, så de egner seg egentlig ganske fint til en passelig stor hund som meg. Det lukta ganske spennende av dem også, så jeg ville gjerne bære litt på dem. Den ene er en gummistrigle av den snille typen. Nanden gir seg nemlig over når det gjelder kvalitet og effektivitet på hundebørster. Gummikarder til hund er visst litt ymse og gjør sjelden en særlig god jobb. Den andre børsten jeg har fått er egentlig en ansiktsbørste. Den er veldig god så den vil jeg gjerne børstes mer med.
Egentlig er jeg jo ganske heldig for nanden er nøye på at vi begge skal trives godt med utstyret. Ho vil ikke at slike stelleøkter skal være bare et nødvendig gjøremål, men at det også skal være kvalitetstid. En fin og behagelig stund for oss begge, samtidig som en drar nytte av alle fordelene ved pelsstellet.

Fornøyd hilsen fra en litt mindre hårspredende Ariell som trives godt som "hest"

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)