Hjem, kjære hjem

Da er vi hjemme igjen, så lenge det varer. Det er ikke så verst det heller og nå begynner vi å vå grønt gress her oppe også.

Det blei ikke så altfor lang ventetid på Kongsberg og nanden fant ut at det kunne være greit å utnytte tida til å anskaffe diverse nødvendigheter. Øverst på lista sto flere tyggepinner til meg. Så skulle ho visst ha ringpermer, men ho var så vanskelig at det ikke var noen bokhandel som kunne oppfylle ønskene hennes.
I dag har jeg vært veldig flink til å la være og bry meg om andre firbeinte, men jeg måtte sette begge framlabbene på en tullekopp som prøvde å øse meg opp før vi reiste fra Hurdal.

Nanden mente at bussturen oppover dalen var veldig lang, men veien er jo den samme som den alltid har vært. Dessuten var ho jo ikke mye våken på turen oppover. Vi er i alle fall kommet vel hjem og har traska litt rundt her i hjemtraktene.

Nå skal vi bysse lalle, men nanden er egentlig veldig opptatt med å planlegge ei innholdsrik helg. Mye som skal gjøres når en har vært to uker på farten og ikke kan roe ned de nærmeste ukene heller. Det lukter forresten merkelig her nå. Det første nanden gjorde da vi kom innafor døra var å gå til angrep på avløpet med eddik, bakepulver og salt. Ho sier at det er mer skånsomt for både røra og luftveiene våre enn diverse andre remedier som krever full storreingjøring etterpå.

Nanden skulle legge noe snadder i lørdagskosbøtta mi og blei overraska over hva den inneholder for tida. Etter en litt mager vinter er den nå breddfull av griseører og andre tørka kroppsdeler. Nå er det jo såvidt blitt lørda. Dessuten følges den av 17. mai, en dag også jeg vil feire med noe ekstra godt.

Nei, nå vil jeg sove etter dagens lange reise.

Søvning hilsen fra Ariell som er litt sulten etter dette matpratet