Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

onsdag 2. september 2009

Elendigheta vil visst ingen ende ta

Det blei hastetur til veterinær i dag fordi jeg plutselig fikk veldig vondt i ørene i går kveld. De ble jo undersøkt sist jeg var til veterinæren fordi nanden allerede da var bekymra for at jeg gnagde vel mye på labbene mine, men det var ikke tegn til noen betennelse. Nanden har vært ekstra oppmerksom etterpå fordi jeg ofte reagerer på smerte og stress ved å spise på labbene mine, men det har ikke vært noen forandring i ørene mine. Men så, i går kveld, var det plutselig mye grums i begge ører og nanden var snar med å finne fram ørerens og engangsprøyter. Det var ubehagelig med det samme, men etter å ha fått rista ørene på plass etter vasken blei det litt bedre. Ørene fikk en grundig rens som sparte veterinæren for det bryet da vi var innom i dag. Nå blir det altså en runde med behandling for ørebetennelse også. Det gjør ikke fullt så vondt nå, men min arme nand har fått enda flere bekymringer å stri med og føler tydeligvis med meg.

Vi har også drassa med oss en ny stor sekk med småkjeks som jeg skal leve på en stund til. Det så ut til å fungere veldig bra i starten, men nå lurer nanden litt på om jeg reagerer på noe i fôret, eller om det er den langvarige antibiotikakuren som er skyld i at kroppen stadig viser noen leie tendenser. Gode alternativer i matveien vokser heller ikke på trær, så det her er ikke helt enkelt.

Da skal jeg gå å legge meg i gromsenga mi og drømme mine viltre drømmer.

Nattakos fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)