Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

lørdag 3. oktober 2009

Hjem til vinteren

Vi kom hjem i går kveld etter å ha vært på den tidligere nevnte skogsturen vår i tre dager. Det var litt kjølig her og nanden måtte sveive i gang varmekablene. I løpet av nattas mørke timer har det også lagt seg litt snø på bakken. Nanden vil gjerne vente med snøen, men jeg gleder meg vilt og vil ha mer. Masse mer, sånn at det går ann å slenge seg opp og ned av brøytekantene, lage egne veier og grave seg helt vekk under alt det hvite. Nå sier nanden at jeg har så tynn pels at jeg ikke ville fått lov å bedrive noe særlig av den slags aktiviteter sånn uten videre. Klær er visst i anmarsj.

I dag har jeg fått stelt ørene mine igjen, med den ekle, feite ørerensen som ingen av oss liker. Jeg har vanligvis ikke så mye imot litt ørestell, men OtoClean er noe ordentlig klin, så nå må det stadig tørkes ekstra godt, men ørene mine er likevel klissete og oljete. Lukta kan jeg ikke fordra, og til og med nanden tøyer seg sjøl om lukteredskapen hennes er temmelig sløv. Akkurat nå trenger vi den fordi ørevoksen er litt seig for tida og er vanskelig å løsne. Jeg får soppdrepende medisiner også, så veterinæren mener at det skal gå greit. Nå hadde jeg jo litt plagsomme ører som gjorde det vanskelig å jobbe ørerensen lenge nok i øregangene til at den tok knekken på voksen, så dermed må vi ty til nødløsninger.

Nå skal jeg en tur ut å se på snøværet igjen.

Vinterlig hilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar