En overdose julehandel og en stor pose småkjeks

Da er byturen et tilbakelagt stadium, og jeg har fått nok kjøpesentertrasking for denne gang. Til gjengjeld er jeg blitt tilgodesett med 14 nye kilo av disse gule småkjeksene som for tida utgjør mitt "daglige brød". Jeg skal i alle fall slippe å sulte i jula. Nanden har drista seg til å kjøpe en pakke små tyggepinner også. Aner meg at den skal brytes opp og fordeles sparsomt over et lengre tidsrom, eller buntes og gis bort i gave med rød sløyfe på. Her i gården vanker det ikke mer enn en ørliten smakebit ved en sjelden anledning. En liten pakke godbiter har ho også greid å drasse med seg, til tross for at jeg på ingen måte er bortskjemt med denslags for tida. Ikke rart jeg blir spinnvill av en tur innom veterinæren for å sjekke vekta. 27,7 kg veier jeg nå, og det er visstnok ganske så ideelt i mitt tilfelle, men så spiser jeg snart mat for to også da. Nanden sier jeg er i ferd med å tangere øvre anbefalte kjeksmengde for hunder på 30 kg. Dette er ho jo ikke vant til og er nok ikke helt fornøyd. Mengden gjør det også uaktuelt å redusere antall måltider. Jeg spiser fortsatt det jeg får tildelt med god samvittighet, og går heller ikke av veien for å spore opp noen lekkerbiskner på egenhånd. Det er veldig lite populært, så nanden følger altfor godt med.

Vi har også fåt i hus ørerens for de nærmeste ukene. For å få tak i den lille flaska måtte vi først surre litt på en parkeringsplass som var blitt forandra til det ugjenkjennelige. På tilbaketuren hadde jeg skjønt tegninga, så da redda jeg oss greit unna villedende snøfjell og diverse merkverdige sperringer. Turen endte dermed godt, og jeg slipper ikke unna ørevask i jula heller.

Nanden sier det ikke blir flere lange utflukter i 2009, men neste år er det full rulle igjen. Det kommer noen uker med forelesninger, kurs av ymse slag, og så skal ho jo ha fire uker praksis til våren, men det veit ho enda ikke særlig mye om.

På tide å slappe av litt. Blir ingen lengre kveldstur på meg, for ute er det bikkjekaldt, noe som innebærer at jeg får noen nøye tilmålte små doser iskald vinterluft. Er ikke overveldende glad i det kalde været, så det er greit nok, men innefart er ikke stort å bli sprek av. Vi finner alltids noe ekstra å fordrive innetida med, men særlig mye fysisk utfoldelse blir det jo ikke. Det er lite som slår en real labbetur med innlagt trening av hurtighet, spenst og smidighet i skog og diverse ulendt terreng.

Da skal jeg sende nanden ut etter mer ved så jeg kan grille kroppen min. Deilig å slange seg på kjøkkengolvet ved en rødglødende vedovn.

Rykende varm førjulshilsen fra Ariell