Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

mandag 7. desember 2009

La det sne. La det sne. La det sne...

Da er vi kommet oss gjennom en snørik helg. Om det ikke har vært så mye liv innomhus, har det i alle fall vært futt og fart ute. Det er skikkelig digg med all den løse snøen som kan brukes til så mangt.

Nanden mener man må være en fullstendig sprø labrador for frivillig å frese ti runder hver vei rundt en henger, bare fordi det er ekstra mye snø der. Etterpå spurta jeg et godt stykke oppi bakken og rundt en sving, før jeg kom flygende ned igjen. Min tobeinte ler av meg og sier det umulig kan bli spor etter meg, for med farta mi rekker jeg ikke å få satt beina nedi før de svever videre.

Ellers er jeg fortsatt lykkelig over å slippe skoene på det gode snøføret. Liker ikke å kle på meg dekken heller, men når det først er på bryr det meg minimalt. Dessuten tåler det å være med på alle rulleturene mine og begrenser ikke bevegelsene mine, så jeg kan herje så mye jeg orker. Nanden sier ho kan merke på det jevnet trekket at jeg er en særdeles fornøyd labrador om dagen. Det er usannsynlig godt å kunne sprade rundt barbeint uten å bli øm under totillene, så da har jeg egentlig ingen gode grunner til å skru ned tempoet. Jeg er jo vanligvis heller ingen dilter, men det er jo ikke helt enkelt når ømme poter utfordrer ganglaget. For ikke å snakke om slikt klumpete fottøy.

Nå sier nanden at vi må finne noe mer å fyre med. Se det. Enda en mulighet for en tur ut i snøen :) Jeg blir gjerne med ut i skjulet for å aportere ved, og etterpå skal jeg steike meg foran den gloheite vedspiseren på kjøkkenet. Må bare finne skinnfellen min først.

En vilter mandagshilsen fra vedbæreren Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)