Storfint besøk

Da har sydenfarerne vært innom på julebesøk med innlagt middag. Den reinsdyrgryta kunne nok jeg også tenke meg en smak av. God og feit med seterrømme og brunost, men det blir nok bare ris og grønnsaker til meg. Koselig med besøk var det i alle fall.

Utetempen svinger mye, og nanden holder liv i vedovnen store deler av døgnet. Der ligger jeg til helsteiking når jeg ikke slanger meg i min høyt elskede Fatboy.

Nanden skal vaske opp og jeg skal spise kvelds og slappe av litt før vi rusler kveldsrunden. Ellers ser min tobeinte raritet ut til å ha behov for å roe ned, enda så rolig jula har vært. Ho har gitt seg med sånn merksnodige ansiktsgymnastikk, men er definitivt ingen labrador i matveien. Ho sier det ikke gjør noe, for ho har mer enn nok å tære på. Dessuten er ho opptatt av at det nok skjer noe utrivelig igjen, nå som året er på hell og det snart ikke er plass til mer fanteri i 2009. Det er jo nærmest blitt en vane at det meste skal gå på tverke, så det forventes at avsluntningen står i stil med året som helhet. Så får vi bare håpe at det ikke blir så ille at det spolerer muligheten for et godt, nytt år, og at jeg får ha helsa og humøret i behold. Nanden er stadig bekymra for meg.

Morgendagen byr på masse frisk vinterluft hvis det ikke blir for kaldt. Nanden har nemlig bestemt at det er på tide med litt skikkelig flatmarkslabbing som avsporing fra de faste turene som gjerne ender i en eller annen bakke. Ho mener forholda skal ligge godt til rette for slike store utskeielser nå som vi har framkommelige veier med godt snøføre.

Nei. Nå er det på høy tid å synge kveldsmatsangen, ellers blir jeg snart tynn som en tørrfiskbeta. Det passer ikke for en labrador, og jeg har ikke noe ekstra juleflesk å kvitte meg med heller

Kveldssulten hilsen fra Ariell