Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

lørdag 13. februar 2010

Fra Macarena til dagdrømming og ekte stillhet

I går var det mildt og rom for masse utekos. I dag har vi gått tur for å sjekke om en søndagstur i litt mer brattlendt terreng lar seg gjennomføre. Vel hjemme fant nanden det for godt å ta seg en svingom på stuegolvet, og jeg lot meg rive med i en taktfast macarena, mens nanden holdt på å knekke sammen av latter. Det blei ikke noe mindre livlig av den grunn, så ho fant brått ut at det var nødvendig med et realt temposkifte for dempe de energiske labradortendensene.

Roen kom smygende gjennom øregangene med Henning Fintholms "Pure Stillness" og Henrik Bach Petersens "Daydreaming". Nanden mente også å ha fått med seg noen toner fra Carsten Rosenlund på vei inn i det virkelige drømmeland. Musikken fikk så avslappende effekt at vi sovna på sofaen begge to. Det var nok ikke det som var meningen, men for en livsnyter som meg var det absolutt ikke å forakte. Det kommer alltids mer tid til å foreta seg noe annet, og en stille stund med snuta i nandens halsgrop er etter mitt syn vel anvendt tid. Det gir kroppen ro og jeg kan slappe helt av, vel vitende om hvor jeg har min nand hen. Ellers er jeg nok mer fan av lennsmannsøvn. En bør jo helst ikke gå glipp av noe.

Nå er det kveld og tid for å gå til ro for natta.

Nattakos fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)