Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

søndag 14. mars 2010

Hjem for å snu

Akkurat nå er vi hjemme en liten tur. Har vært hjemme et døgn og i morgen er det ut på tur igjen. Nanden begynner å bli litt bekymra over at dette kan bli for mye for meg. Jeg har det helt fint, men er glad over litt hjemmekos. Utover reisedagene har jeg ikke så velidg anstrengende dager da både praksissted og bosted er under samme tak. Dagene blir ganske rolige, men vi prøver å komme oss ut litt om ettermiddagene.

I løpet av uka som gikk har vi vært på førerhundtrening. På torsdag skulle vi på besøk og jeg gjorde alt jeg kunne for at det skulle gå bra. Men verken ledsagertjenesten, togene eller informasjonen hos NSB var særlig god denne dagen, så det blei mye venting til liten nytte. For første toget gikk det buss for tog, så blei vi satt på feil tog, og da vi kom tilbake og prøvde en gang på egenhånd, fikk vi til slutt vite at toget vi skulle tatt var satt opp i et annet spor, men da var toget allerede gått. Da begynte det å bli seint, både jeg og nanden var slitne og leie, og det var fortsatt folk over alt. Dermed gjorde vi vendereis og tok det helt med ro resten av kvelden.

Hjemreisen på fredag gikk fint. Riktignok blei toget vårt satt opp i et annet spor enn vanlig, men det blei opplyst over høytalerne, så det gikk helt fint. Etter alt rotet dagen i forveien var jeg veldig bestemt på at vi skulle gå til plattformen hvor vi tar toget når vi skal hjem, og sporendringen var ikke større enn at vi bare kunne gå over på motsatt side av perongen. Ellers har det jo hent at vi har måttet løpe trapper opp og ned for å komme til riktig spor når NSB har bestemt seg for å være vanskelig.

Her hjemme har snøen begynt å synke sammen. Noen steder er det glatt, men hos oss går det ganske bra ennå. Nanden er forrsesten ganske fornøyd med ørene mine nå. De har hatt en lei tendens til å være nokså bedritne etter høstens ørebetennelse, men nå hjelper det på, så jeg slipper ukentlig full ørevask. Jeg er litt løs i magen innimellom, noe min tobeinte ikke liker så godt

Da sier jeg god natt for denne gang, og ønsker alle en fin helgeslutt.

Nattakos fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar