Solskinnstur

Vi nyter sola for hva den er verdt. Riktignok har nanden snytt meg for ett par timer sol i dag. Jeg fikk gnafse frossen lunsjkong på soverommet, mens ho hadde besøk av en annen pels. Den hadde gått fra mesteparten av pelsen sin i stua vår så det ut til. Mulig nanden har hatt noen fingre med i spillet. Forunder meg ikke, for ho er fæl til å klå på bikkjedyr for tida, og dessverre innbefatter det langt flere hundekropper enn min. Ikke rart de legger igjen pelsen sin, sånn som ho holder på. Håper bare stakkaren fikk beholde litt hår. Trist å være helt naken nå i den skarpe vårlufta.

Jeg blei litt kei og lei, og måtte til slutt si i fra. Jeg fikk til svar at jeg måtte vente bare litt til, og jeg lagde ikke mer styr om det, så nanden er veldig fornøyd med meg. Nanden sendte meg ut en tur, og lot meg være der til det meste av pelsen hadde forlatt stua. Jeg fikk slappe av litt, mens nanden gjorde seg ferdig med noe dataknotting. Og så, endelig var det tid for en skikkelig tur i sola. I de vinteråpne ferdselsårene er det nå mulig å ferdes på barmark, som nanden så idiotisk har uttrykt det. Ho burde for lengst ha lagt av seg kommunespråket, men det er mulig man blir merka for livet av å ha slitt ut kontorstoler på kommunens regning. Vel, vel. Tilbake til tilbake til saken.

Vi har gått litt på grusveiene nå som de begynner å bli bare, og i dag bestemte nanden at vi skulle finne ut hvor langt det var noenlunde farbart, så vi fikk oss en god runde, og enda kunne vi gått lenger, men nanden mente det ville bli litt drøyt med en tur på to mil en tirsdag ettermiddag. Dessuten sier ho at kroppen hennes fortsatt er ltit vinterdvask, og at jeg er i ferd med å bli såpass godt voksen at slike tokter begynner å bli mindre aktuelt. Ille å bli nedvurdert på den måten, enda så godt jeg prøver å bevise at jeg er sprek som en ungfola. Gyngehest påpeker vist nanden at det snart heter, hvis jeg ikke tar litt mer hensyn til kroppen min. Hva er det for noe tull? Veterinæren sier jeg skal bli fjorten, minst. Da kan jeg ikke begynne å skrante allerede nå. Turen i dag bør ha overbevist nanden om at min kropp er på topp. Jeg holdt nemlig stabilt trekk og godt driv hele veien. Det er fantasktisk å kunne tasse rundt på noenlunde bare veier. Litt sølete og sporete er det riktig nok en del steder, men det bryr jeg meg ikke om, så lenge det går an for meg å finne vei forbi dammene så nanden ikke må svømme.

Det er visst en utflukt nær forestående, og nanden prøver å få oversikt over hva ho trenger å kjøpe inn. En real shoppingtur ser det visst ut til å bli, men ho sier at det nok ikke blir så mye spennende handel, mest kjedelige saker som bøker, papir og diverse remedier fra apoteket. Hvis vi streifer forbi en dyrebutikk, kan det vel tenkes at vi snubler innom. Kan ikke tenke meg at nanden greier la være hvis ho først får teften av en. Ho er visst også på utkikk etter diverse nødvendigheter, men sær som ho er skal det mye til å finne noe som tilfredsstiller krava.

Jaja. Da er det bare å legge seg og lade opp til en lang dags ferd mot det uvisse, men først, dagens siste høydepunkt: Kveldsmat.

Vårlig hilsen fra Ariell