En liten svipptur

Vi har bare vært på tur et drøyt døgn nå. Nanden har begått noen nødvendige ærend hos Akademika og andre steder som kanskje kunne tenkes å ha ting og tang ho har bruk for. Jeg spilte som vanlig en ganske viktig rolle for at ho skulle komme seg noenlunde trygt fram. Til gjengjeld fikk jeg dorme gjennom et helt møte uten nandens forstyrrelser. Så blei jeg stua inn i en taxi sammen med to andre førerhundkollegaer, men turen var heldigvis ikke lang, så det gikk helt fint.

Det skulle snart vise seg at jeg skulle få tilbringe en hel natt i hiet til den herlige gullgutten vi reiste sammen med. Vi var nemlig så heldige å få overnatte i Hans Bedårende Skjønnhets og hans trivelige tobeintes krypinn. Nanden syntes oppriktig synd på dem der vi kom og invaderte alt som fantes av golvplass.

Så kan jeg med rette ta hele æren for at vi i dag tidlig rakk toget. Beregning av tid kan være vanskelig nok for en stakkars nand med sviktende matematiske ferdigheter, så da er det godt jeg kan løpe fort og at vi kan ta snarveier hvor vi ikke må gå så mange trapper og snirkle oss fram mellom horder av morgentravle mennesker. Jeg rakk akkurat å få med halen inn før toget satte seg i bevegelse.

I da har nanden hatt hundebesøk igjen. Jeg fikk hele huset for meg sjøl, mens min tobeinte var henvist til å benytte gangen. Ho skulle egentlig være ute, men var redd det kunne bli litt i meste laget for de firbeinte. Det har for øvrig vært strålende maivær større deler av dagen så det er forståelig at det frister å være mest mulig ute. Nå er det visst blitt en del kjøligere. Det har skya på og det blåser ganske friskt.

Vel, vel. På tide å se hva nanden har tenkt å foreta seg. Dagen er jo ikke helt ved sin ende, så det må da skje noe.

Logrende kveldskos fra Ariell