Nanden lurer på om Chlorellaen har gått til hue på meg, eller om det er ett av mine ville forsøk på å overbevise en bekymra tobeint om at jeg er 150% frisk som en fisk. I dag har jeg nemlig gjort mitt beste for å slite henne ut, og ho er jo i utgangspunktet vant til at jeg krever mitt.
På formiddagen hadde vi en langtrask for å hente sjampo og pudder til meg, og jeg trava i vei som om jeg skulle nå igjen det siste toget som gikk her oppe for over 20 år sida. Vi hadde jo vært ute en god del på morningen også, så det er blitt en dag med mye friluftsliv. I kveldinga skulle vi bare gå liten ruslerunde og huske å ta med posten på tilbaketurne, men nanden syntes været var så bra, og jeg var særdeles fornøyd og hadde så fantastisk godt driv, så vi gikk, og gikk, og gikk og gikk... Jeg slepte henne rundt i ett par timer på diverse grusveier, og satte opp et tempo som nesten fikk henne til å gå av seg beina innen vi kom tilbake til bopelen. Vi hadde en kjempeherlig tur, men nanden lurer veldig på hvor jeg får all den ekstra energien fra. Ho mener bestemt det er mer normalt å bli roligere og legge an et mer bedagelig tempo når man blir eldre, enn å rase rundt som en spinnvill veddeløpshest slik som jeg gjør. Ho fikk virkelig trimma gåapparatet, og jeg fikk testa hvor fort ho er i stand til å bevege seg uten å bryte bakkekontakten. Dessuten fikk jeg ikke beskjed om å slakke av på farten, så ho satte nok pris på en runde rask marsj.
Nå går nanden stadig å pirker litt ekstra på meg. Ho har nemlig gjort en skummel oppdagelse som gjør henne livredd for reprise på fjorårets sjukdom og elendighet. Det rant gulgrønt, seigt puss av det høyre øyet mitt. Utfloden fra det venstre er like ubestemmlig som den alltid har vært. Vi hadde jo en tur til doktor dyr for en drøy måned tilbake. Da var det også øyeproblematikk på gang, men det roa seg jo etterhvert, og noe annet snusk fant de ikke, sjøl etter omfattende testing. Nanden mener nå at det er enda mer pussaktig og vurderer sterkt en ny omgang Maxitrol sjøl om det ikke er så lenge sida sist. Etter en real omgang saltvann er det ikke så ille akkurat nå, så ho avventer det til over natta for å se om det kommer noe mer, eller om det bare var en forbigående irritasjon. Til uka blir det nok brått en tur til veterinæren for å avlevere noe blod også. Hysteriske nandefrø tar ingen sjanser må vite.
Da er det natta for meg. Skal bare sjekke at nanden får pussa tanna si og knyter beinhaugen på rett plass, for sofaen er ikke rett plass for sånne gamle kjerringryger. Så skal jeg også legge mine sprelske lemmer til noen timers hvile. Vel, en liten rasetur over jordet kan det jo bli i drømmeland også :)
Lørdagsgal hyperhllsen fra Ariell
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar